(Dagbladet): – Det ser ut til at Kina har bygd betydelige kapasiteter innenfor punktforsvar, deriblant store luftvernmissiler og nærforsvarssystemer (CIWS), konkluderer den amerikanske tenketanken Asian Maritime Transparency Initiative (AMTI).
I august publiserte AMTI bilder fra det øygruppa Spratly i Sør-Kinahavet, men da var byggeprosessen kommet kortere, og i november klødde forskerne seg fortsatt i hodet over hva de uidentifiserte heksagonale figurene kunne være.
Vis mer
Internasjonale eksperter spekulerte i om konstruksjonene kunne være såkalte «SAM sites», altså utskytningsramper for luftvernmissiler.
Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen og NUPI trodde derimot det kunne være snakk om både luftvernmissiler og antiskipsmissiler – altså ikke bare «SAM», som står for «surface-to-air missiles».
Forsvar mot USA
Nå ser det ut til at Ulriksen hadde rett.
AMTI mener nå at strukturene på Fiery Cross, Mischief og Subi Reefs, som de begynte å overvåke i sommer, er en videreutvikling av de mindre nærforsvarssystemene som allerede er bygd på øyene Gaven, Hughes, Johnson, og Cuarteron.
CIWS er et våpensystem som vanligvis brukes om bord på krigsskip, og skal være en siste forsvarslinje mot sjømålmissiler, fly og overflatefartøy som har kommet seg gjennom de ytterste forsvarslinjene.
- De nybygde våpensystemene vil blant annet kunne være den siste forsvarslinja mot cruise-missiler avfyrt av det amerikanske forsvaret mot disse flybasene som snart er oppe og står, uttaler AMTI.
Øygruppa ligger i et område hvor flere asiatiske land krangler om retten til tusenvis av bittesmå øyer.
En av konfliktene dreier seg om hvorvidt Kina har rett på nettopp Spratly, som består av cirka 750 ubebodde småøyer, korallrev og skjær mellom sørlige Vietnam og Filippinene.
- Økende uro
- Det har vært en økende uro i mange år, men den tiltar i styrke når man ser denne utviklingen, sier Ulriksen til Dagbladet nå, og presenterer tre teorier som kan forklare Kinas opprusting:
- Styrke kontroll over kravene de har framsatt i Sør-Kinahavet
- Skaffe seg strategisk dybde ved en eventuell krig, spesielt mot USA
- Bygge opp et bastionforsvar som sikrer et trygt område hvor deres stragegiske ubåter med langtrekkende kjernefysiske missiler kan operere.
- Hvis det skal skje noe, så må noen på et tidspunkt sette ned foten. Det er USA, Japan og Australia som foreløpig har vært tydeligst i sin kritikk, men det er ikke sikkert USA kan gjøre noe hvis de ikke får støtte fra landene som er direkte berørt. Og det er ikke sikkert de får det, for selv om de landene har et problematisk forhold til Kina, så er de også avhengig av handel med Kina, forklarer Ulriksen.
Vis mer
- Ikke kinesisk territorium
Konstruksjonene vakte stor oppsikt tidligere i høst, fordi voldgiftsdomstolen i Haag konkluderte i sommer med at Kinas krav til øygruppa ikke er innafor internasjonal rett.
- Vi har vel ventet dette lenge, vi pessimistene, men det er veldig oppsiktsvekkende at Kina gjør dette mot hele verdens vilje, uten at noen stopper dem. Det er tegn på at de mener veldig alvor, de har ikke tenkt å gi seg på dette, sa Ulriksen til Dagbladet i november.
Den amerikanske admiralen Harry Harris, sa i en tale i Sydney onsdag at USA er forberedt konfrontasjon med Kina i dette farvannet.
- Jeg har sagt klart og høyt at vi ikke vil tillate at dette fellesterritoriet unilateralt stenges av, helt uavhengig av hvor mange militærbaser som bygges, sa Harris ifølge CNN.