PÅ søndag spiller håndballjentene EM-finale mot Nederland for minst en million nordmenn. Takket være Silje Solbergs nesten ubeskrivelige målvaktspill.
Det hender vi må låne svenske uttrykk for å forklare de fineste idrettsøyeblikkene våre. For det er jo bare å innrømme; naboene i øst har historisk sett en rikere idrettskultur.
I kveld kunne vi nesten tenkt oss å låne en av de gamle prisene deres; Stora Bragdguldet, utdelt av Svenska Dagbladet siden 1925. Navnet dekker jo det som Silje leverte mellom stengene i sin gigantiske semifinale, men heldigvis har vi den helt riktige prisen selv.
Folkets Idrettspris.
DER går det an å stemme fortsatt. Det skal kanskje litt til å hente inn sjakkidolet Magnus Carlsen, men noen minutter etter oppvisningen mot Frankrike er det vrient å se hva Silje Solberg ikke skulle fikse.
Før kampen var det verre. Håndballjentene har gjennom hele mesterskapet hatt et godt målvaktspar i hun og det antatte førstevalget Kari Aalvik Grimsbø. Slik var det greit nok at sistnevnte fikk starte.
Og mer enn greit at trener Thorir Hergeirssin bare trengte drøye ti minutter på å skjønne at akkurat det valget ikke stemte.
ALT for ofte kalles et spillerbytte en «taktisk genistrek». Det starter jo gjerne med en feil; den utvalgte som ikke fungerer der og da, mens det egentlig finnes et bedre alternativ som treneren ikke forstod. Altså ingen genistrek. Bare en trenerfeil som blir rettet opp.
Fullt så enkelt er det ikke på målvaktplassen i håndball. Der svinger det mer enn i alle andre plassene i lagspill:
- Ingen er mer direkte involvert i flere av konkurrentenes avslutningsforsøk enn en målvakt i håndball.
Som etter at Silje Solberg ble byttet inn og avgjorde denne semifinalen.
PÅ tjue minutter slapp hun inn to skudd. I samme periode hadde hun åtte redninger og presset åpenbart tre skuddforsøk utenfor.
Det ga en strålende statistikk, men er likevel ikke spesielt travelt for en målvakt i håndball. Akkurat det hadde etterhvert en eneste grunn:
- De franske jentene mistet det meste av lysten på å avslutte mot Silje Solberg.
Så imponerende var et par av plasseringene hennes i forhold til skytterne. Spesielt hvor offensivt hun møtte innspillene på strek. Det ga flere redninger på forsøk på lobb, og resten av det norske laget en god mulighet til å nå finalen.
DEN holdt jentene på å skusle vekk utover i andre omgang i et etablert angrepsspill uten rytme. Så skjedde det to ting.
Først justerte Thorir Hergeirsson taktikken framover, og skaffet spillerne sine mer plass til å utnytte Norges tempofordel. Det var vel den egentlige genistreken fra benken denne kvelden.
Så fortsatte Silje Solberg bragden.
I LØPET av kampens fem siste minutter var det norske målet blokkert. En arm der, et bein her, og så steg redningsprosenten opp mot 70. Og hva med straffekast? Bare glem det.
Silje var over alt, tok alt og sørget for at det norske TV-publikummet får den førjulsstemningen som hører med:
- Enda en finale for håndballjentene.
Stort mer folkelig blir ikke idretten vår enn dette. Og heller ikke særlig sportslig bedre enn denne eventyrlige fredagskvelden da Silje Solberg leverte sin største bragd.