(Dagbladet): Mandag 5. desember møter en 26 år gammel mann opp i Rødovre Skytteforening i Danmark. Timer senere blir et tyveri politianmeldt. En pistol er forsvunnet.
Dagen etter er politiassistent Jesper Jul (43) på jobb. Han blir skutt i hodet på en meters avstand. Den 26 år gamle mannen blir pågrepet tre kvarter seinere.
Onsdag 7. desember klokka 14.18 blir 43-åringen erklært død.
26-åringen ble dagen etter varetektsfengslet i fire uker.
Ikke rett på erstatning
De siste dagene har danske medier fulgt utviklingen i saken tett. Jesper Jul var hundefører og etterlot seg blant annet kjæresten Zandra.
Zandra og Jesper var forlovet, og skulle etter planen gifte seg til sommeren. Nå står hun igjen alene, uten kjæresten.
Ifølge danske Ekstra Bladet hadde paret kjøpt et hus sammen i Havdrup. Etter drapet på Jul, står imidlertid kjæresten igjen i en vanskelig økonomisk situasjon.
Det blir ikke lettere av at hun ikke har rett på erstatning.
Den danske tjenestemannloven sier nemlig at man er nødt til å være gift for at ulykker eller død skal utløse erstatning for den andre parten.
- Endring må skje på politisk nivå
- Mange unge kan ikke skjønne at det skal være et krav at man skal være gift, men det er sånn tjenestemannloven er. Man kan si at den kanskje ikke følger samtida, men hvis den skal endres må det skje på politisk nivå, sier Finn Moseholm i det danske Politiforbundet til avisa.
Det åpnes imidlertid for at samboere og kjærester kan motta erstatning, men bare hvis tjenestemannen har tegnet Politiforbundets kollektive ulykkesforsikring. Det hadde ikke Jesper Jul.
Ekstra Bladet skriver at dersom Zandra og Jesper hadde vært gift, ville hun ha mottatt hans fulle lønn i et år etter dødsfallet. Samtidig ville hun mottatt en enkepensjon tilsvarende 71 prosent av pensjonen Jesper Jul ville fått.
Omfattes av arveloven i Norge
I Norge gjelder arveloven for alle norske borgere.
- Det er ingenting i politiloven eller i politiinstruksen som sier noe om det. De som er medlem av Politiets Fellesforbund har ulykkesforskring og livsforsikring inkludert, forteller Per Erik Ommundsen, generalsekretær i Politiets Fellesforbund.
Advokat Randi Birgitte Bull, er ekspert på arverett. Hun forteller at det kun er samboere som har, har hatt eller venter barn med avdøde som omfattes av den norske arveloven.
- Dersom man ikke har eller venter barn sammen, omfattes man ikke av arveretten. Det er veldig spesielt. Samboere ble omfattet av loven for noen år siden, men kun om man har felles barn. Tidligere gjaldt det bare ved ekteskap.
Bull sier at samboere som har eller venter barn med avdøde har rett på fire ganger grunnbeløp.
- Det er omtrent 370 000 kroner totalt. Så kan du som samboer med felles barn, sitte i uskiftet bo. Da kan du ha rett på felles bolig med innbo og fritidsbolig med innbo. Det er for å sikre samboeren et eksistensminimum. Men bankinnskudd omfattes ikke av den bestemmelsen.
- Det er en grunn til at vi oppfordrer til å opprette testament
Hvis man derimot er samboere uten barn, vil arv først gå opp til foreldre. Dersom foreldre er døde, går det videre til søsken. Er man enebarn, går det videre til tante eller onkel, før det eventuelt kan gå til fettere og kusiner.
- Men dette er bare dersom man ikke har opprettet et testament. Vi er veldig opptatt av å oppfordre samboere til det, og det er en grunn til det. Det finnes mange triste eksempler der ute, sier Randi Birgitte Bull.
Som samboer uten barn kan du også ha rett til forsikringsutbetalinger.
- De fleste forsikringsavtaler sier at det er ektefelle eller samboer som har hatt felles adresse i over to år før avdøde døde, som har rett på arv. Det samme gjelder samboer med felles adresse i over to år før sykdom inntreffer, dersom avdøde dør som følge av sykdom.