Den ene ulovligheten etter den andre kommer frem på nyhetene i disse dager. Ulovligheter begått av den norske stat overfor enslige barn fra Afghanistan. Det er rått og brutalt. Ikke en stat bygget på rettsstatlige prinsipper og menneskerettighetene verdig. Vi er vitne til både arrestasjoner og deportasjoner. Disse barna har gått igjennom en tvilsom «alderstest» for å se om de er eldre enn de hevder. En alderstest som legeforeningen stiller store spørsmålstegn ved. I tillegg har den norske advokatforeningen begynt å rope varsku rundt arrestasjonene og deportasjonene. Denne galskapen må stoppe!
Det som er påfallende er at mange partier og politikere sentralt ikke sier et kløyva ord offentlig om disse uhyrlighetene. Det er mange lokale politikere og ikke minst organisasjoner og privatpersoner rundt om i det ganske land som undres og som er frustrerte over dette. I et demokrati så skal man stå opp mot ulovligheter og urettferdighet. Hvorfor gjøres ikke dette her?
Under «Debatten» på NRK forrige uke var Sylvi Listhaug invitert inn til å debattere for sin asylpolitikk og hun møtte da det vi skulle tro var en av hennes fremste motstandere politisk, nemlig Arbeiderpartiet. Den representanten Arbeiderpartiet valgte å sende var Jan Bøhler, som ikke har noe med innvandrings- eller asylpolitikk å gjøre. Det var med en stor klump i magen vi satt og så på denne «debatten», som etter hvert utartet seg i en konkurranse om hvem som kunne si «streng og rettferdig innvandringspolitikk» flest ganger. Hvor ble det av en streng, rettferdig HUMAN innvandringspolitikk», Arbeiderpartiet?
Arbeiderpartiet har en stolt tradisjon med å føre en politikk som skal ta vare på de svakeste av de svake i samfunnet. Men dette gjelder kanskje ikke asylsøkerne, som har kommet til vårt land det siste året? Vi har vært vitne til enslige mindreårige asylsøkere som har blitt vekket opp midt på natten, iført håndjern og stengt inne på glattcelle i påvente av å bli transportert videre til Trandum, hvor de sitter fengslet frem til de blir transportert ut av landet. Amir ble intervjuet gråtkvalt på TV 2-nyhetene fra Trandum fengsel, hvor han forteller hjerteskjærende skildringer om hendelsen han selv, blant flere andre, opplevde. I tillegg er vi vitne til flere som rømmer fra asylmottak rundt om i Norge og flykter til Europa og andre steder i Skandinavia. De sover på gaten i kalde telt. De sover i skogen uten å ha noe over seg. De flykter fra et land som de trodde skulle være «verdens beste land» å bo i! Men det er kanskje bare for barn med blondt hår og blå øyne?
Dette er ikke en rettstat som er Norge verdig! Dette er ikke en stat som trykker menneskerettighetene til sitt bryst verdig! Det er flaut å være nordmann og Arbeiderpartipolitiker i disse dager.
Vi forventer at Arbeiderpartiet nå bryter den pinlige tausheten vi har vært vitne til i denne saken over lang tid. Vi har begge forsøkt å få våre stortingskandidater lokalt i tale, men de er tause som østers. Hvorfor? Støtter de overgrepene mot barna? Eller har partipisken slått dem hardt i bakken? Hever asylforliket fra i fjor høst seg over både rettsstatlige prinsipper og menneskerettigheter?
Dette er våre politiske krav:
- Ingen barn skal returneres til land eller områder der de kan bli utsatt for krig, tortur eller forfølgelse.
- Alle tidsbegrensninger må oppheves, med tilbakevirkende kraft.
- Deportasjonene må stoppes nå, og rettssikkerheten igjen ivaretas.
- De som er sendt til Kabul eller andre utrygge steder, samt de som har flyktet i frykt for norsk politi skal få komme tilbake til Norge.
- Alderstestingen om ikke holder faglige mål må opphøre.
- De ansvarlige statsråder for norsk asylpolitikk må stilles til ansvar for brudd på norsk lov.
- Vi krever at Arbeiderpartiet både i Aust-Agder og i Norge bryter tausheten og stiller opp for de humanistiske verdiene partiet er tuftet på.