Plast er noe vi bruker hver dag og har stor nytte av. 300 millioner tonn produseres hvert år. Men plasten er også et stort miljøproblem. Selv på de mest øde strender på Svalbard kan du finne store mengder tau, fiskegarn og annet plastavfall som kommer langveisfra.
I statsbudsjettet for 2017 foreslo regjeringen å bevilge 15 millioner kroner til å bekjempe marin forsøpling. I budsjettforliket som nettopp ble vedtatt, økte dette beløpet til 35 millioner kroner.
Plast på avveie er skadelig for dyr, sjøfugl og fisk, og kan til slutt havne hos mennesker gjennom næringskjeden. Det kan bli et helseproblem. Svalbard rammes hardt. Vi har alle sett med egne øyne de forsøplingsproblemene plasten påfører Svalbardsamfunnet. Mesteparten av det som driver i land på Svalbard, er avfall fra fiskerinæringen. Vi er opptatt av økt verdiskaping basert på de fantastiske ressursene i havet, men da må vi gjøre fisket vårt mest mulig bærekraftig.
Vis mer
Hvert år går flere millioner tonn plast rett i havet. Miljødirektoratet regner med at plast utgjør rundt 75 prosent av alt marint avfall. Det gjelder også på strendene i Sør-Norge. I 1999 ble det såkalte søppelhavet oppdaget i Stillehavet. En øy på 500000 kvadratkilometer sammenhengende plast flyter rundt. Det var da verden for alvor ble oppmerksom på problemet med plastforsøpling.
Plast brytes langsomt ned – en plastflaske tar det 450 år å bryte ned, et fiskesnøre kan ta 600 år og en plastpose 10–20 år. Det sier seg selv at plasten hoper seg opp dersom den havner i naturen.
Plastforsøplingen er skadelig på minst tre måter:
For det første kan dyr skades direkte av å vikle seg inn i store fiskenøter, kabler eller annet avfall.
Hvert år blir det funnet reinsdyrkadaver på Svalbard med geviret viklet inn i fiskenøter. De har dødd en langsom og smertefull død. I fjor ble det oppdaget en sel med pakkebånd av plast rundt magen. Båndet gnagde seg lenger og lenger inn ettersom selen vokste, og medførte store plager.
Den andre skadevirkningen er når fugler forveksler synlige plastbiter med mat. Plasten kan sette seg fast i halsen og kvele fuglen, eller havne i magen og hindre næringsopptak. I Nordsjøen er det antatt at 95 prosent av sjøfuglen havhest har plast i magen.
Den tredje skadevirkningen er den mest usynlige, men kanskje den farligste. Den skyldes at bitte små plastpartikler tas opp i næringskjeden, såkalt mikroplast og nanoplast.
Det er mange kilder til mikroplast i havet, den viktigste er faktisk veistøv, som havner der gjennom avrenning. Klesplagg laget av plastmaterialer er annen kilde, sammen med blant annet kosmetikk og fragmenter fra annet plastavfall. Når du vasker en fleecegenser, havner det mikroplastpartikler ut i havet.
Kjemikalier i plasten frigjøres, inkludert miljøgifter som har klebet seg fast til den, tas inn av dyreplankton og fisk og kan ende hos dyr og mennesker. Hvorvidt mikroplast er en kilde til helseskader hos mennesker, mangler vi kunnskap om. Det har rett og slett ikke vært gjennomført forskning på dette. Men forskere mener dette må vies større oppmerksomhet. Den europeiske matsikkerhetsorganisasjonen EFSA skriver i en risikovurdering at nanoplastpartikler har stort risikopotensial. De kan passere cellemembraner og slik komme inn i kroppsvev og organer, og bli liggende der som deponi for frigjøring av miljøgifter i kroppen.
Høyre, Venstre, KrF og Frp har i budsjettforliket blitt enige om å gi 35 millioner kroner til opprydding i marin forsøpling. Flere gode prosjekter er kommet i gang, blant annet «Fishing for litter». Prosjektet innebærer at fiskebåter tar med seg sekker på havet som kan brukes til å ta vare på alt avfallet de får opp sammen med fiskefangsten. Men opprydding vil aldri være tilstrekkelig til å løse dette store problemet. Vi må gjøre noe i den andre enden av kjeden, der hvor avfallet skapes. Vi må gå til roten av problemet. Strendene på Svalbard viser med all tydelighet at marin forsøpling er et internasjonalt problem. Plasten kjenner ingen landegrenser. Internasjonalt arbeid er derfor viktig for å håndtere problemet.
Høyre/Frp-regjeringen har prioritert kampen mot marin forsøpling i internasjonale møter, og Norge er nå en pådriver gjennom FN-systemet. På FNs miljøforsamling i mai fikk vi viktige gjennomslag, og Norge ga ti millioner kroner til arbeidet mot marin forsøpling.
FN har siden 2014 hjulpet 15 land til å lage handlingsplaner mot marin forsøpling.
Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om sirkulær økonomi – der plast vil bli et viktig tema. I en sirkulær økonomi blir gjenbruk og gjenvinning vanligere. God avfallshåndtering og krav om å søke etter mistet fiskeredskap er tiltak som vil kunne ha stor betydning i denne sammenhengen.
Miljødirektoratet har foreslått flere tiltak mot marin forsøpling, blant annet utvidet produsentansvar for emballasje, å gi kommunene mulighet til å vedta bot i forsøplingssaker og gratis levering av marint avfall for fiskere. Dette er konkrete tiltak regjeringen vil vurdere framover. Vi er klare for å ta opp kampen mot marin forsøpling.