På et hotell i Kabul sitter Wasir Timori, deportert fra Norge sist lørdag. Da han kom hit, oppga han å være 16 år.
Fredag for ei uke siden slo Borgarting lagmannsrett fast at han bør behandles som et barn, fordi det ikke er sannsynliggjort at gutten er over 18 år. Utlendingsnemnda (UNE) overprøvde lagmannsretten samme dag, og allerede dagen etter ble altså gutten sendt til Afghanistan. Avgjørelsen har skapt sterke reaksjoner i juristmiljøet, og professor Mads Andenæs har til VG uttalt at nemndleder i denne saken «har vist forakt for saksbehandlingsregler i forvaltningen og forakt for domstolene». Det er sterke ord. Så er det da også en sterk sak.
Wasir er bare en av mange titalls unge menn som de siste ukene har fått utvisningsvedtak basert på at UNE mener de er eldre enn de selv oppgir å være. Natt til 15. november ble 73 afghanere pågrepet og fortalt at de hadde fått endelig avslag på asylsøknadene sine. 62 av dem ble sendt direkte til Trandum, for å fengsles fram til de skulle sendes ut av landet. To av tre utreiser har nå skjedd, den siste oppsatte datoen for disse er førstkommende mandag. Svært mange av afghanerne har fram til avslaget blitt ansett som barn. Når utvisningsvedtakene nå slår fast at de er eldre, er det i stor grad basert på medisinske aldersundersøkelser.
Disse testene har møtt så sterk faglig kritikk at Folkehelseinstituttet så langt har nektet å overta ansvaret for dem, og i ett tilfelle grep barnevernet inn og overtok omsorgen for en gutt fra UDI. De hadde bestemt at han var 25 år, stikk i strid med fastlegen og andre fagpersoners vurdering.
Enslige mindreårige asylsøkere har særskilte rettigheter, fordi de er barn. De har rett til verge, og de har rett til midlertidig opphold fram til de fyller 18 år. Alle disse rettighetene faller bort i det øyeblikket asylsøkerne vedtas å være eldre enn de er. En aldersbestemmelse kan i seg selv ikke ankes, barn som feilaktig dømmes eldre blir så å si rettsløse.
«In dubio pro reo», latin for «i tvil for den anklagede», er et grunnleggende prinsipp i enhver rettsstat. Dagen etter at de afghanske unge mennene ble pågrepet, sa ansvarlig statsråd Sylvi Listhaug til Stortinget at «tvilen vil alltid komme disse til gode». Tallenes tale er imidlertid klar: Det gjør den rent faktisk ikke. Da ville Wasir og flere av de andre deporterte guttene vært i Norge, og ikke i Afghanistan.