Det skjer så mye i politikken om dagen at jeg bebreider ingen over å ha oversett en av ukens mest interessante saker i Klassekampen på onsdag. Klassekampen er en avis med et revolusjonært, sosialistisk grunnsyn, så de fleste ville nok forvente at avisens journalister ga Høyre-folk røffere medfart enn SV-politikere. Men ikke i Klassekampen på onsdag forrige uke.
Spaltist
Saken var som følger. En stortingsrepresentant fra Høyre fikk et tilbud pr. epost om å bli med i et fortrolig elitenettverk for ledere i utdanningsinstitusjoner. Mot betaling selvsagt. Høyrepolitikeren gjorde det enhver fornuftig person ville ha gjort: han gikk til nærmeste revolusjonære dagsavis og lot seg intervjue.
Slike eposter er bare tull mente Høyre-mannen og han har selvfølgelig helt rett. Han takket nei, og oppfordret andre til å gjøre det samme. Han la dessuten til at hvis noen ønsket å diskutere utdanningspolitikk med en folkevalgt politiker var det bare å komme til ham.
Det som gjør saken enda mer interessant, er at samlingene i elitenettverket Høyre-mannen ble invitert inn i er ledet av en politiker fra SV. I prinsipprogrammet til Sosialistisk venstreparti står det at partiet arbeider for et sosialistisk folkestyre der klasseskillene fjernes gjennom folkelig deltagelse. Da er det viktig at alle i partiet gjør en innsats. For eksempel gjennom å leie seg ut til Executives’ Global Network (EGN) for å lede samlinger om utdanningspolitikk.
Spaltist
Kostnaden for å være med i EGN-nettverket er 15900 kroner per hode. Ifølge adm. dir. i EGN er dette prisen rektorer må betale for å kunne delta i «en hjernetrust der folk kan få en sparringspartner». Til sammenligning tar Bjøntegaard leirskole 15647 kroner for en hel skoleklasse. Og er det én ting leirskole er, så er det en hjernetrust der folk kan hooke med en sparringspartner. Bjøntegaard leirskole tilbyr med andre ord svært konkurransedyktige priser innen hjernetrust-markedet.
Saker som denne gir meg lyst til å høre på Ole Paus’ «Mitt lille land». Egentlig burde det være et eget vers i «Mitt lille land» om en Høyremann som takker nei til elitenettverk ledet av SV-politikere.
Før var det å være sosialist en krevende tilværelse. Forfulgt av fascister og tuberkelbakterier satt man gjerne fengslet i årevis mens man fylte sine notatbøker med teorier om folkelig motstand.
Spaltist
I 2016 ser en sosialists hverdag ganske annerledes ut. Man våkner i 7-tiden og tar en titt ut av vinduet for å se om dette er en bra dag for revolusjonen. Hvis det ikke passer akkurat i dag, er det bare å komme i gang med dagens gjøremål. Skynde seg til Agenda Morgen (en slags Civitafrokost med litt vondere juice). Veilede en gruppe rektorer som trenger «teoretisk forankring i en kompleks hverdag».
Om tiden strekker til etter lunsj, logge seg på et webinar om ledelse. Så bærer det hjem til middag. Når oppvasken er gjort, blir det kanskje tid til å skrive en kronikk om «Hvorfor folket har sluttet å tro på eliten».
Det går bedre med sosialistene enn med sosialismen om dagen.