(Dagbladet) Mandag tiltalte Oslo statsadvokatembeter økonomisjefen i Oslo katolske bispedømme for grovt økonomisk bedrageri etter medlemsrotet i kirka.
Bispedømmet er også ilagt en bot på en million kroner.
Saken mot biskop Bernt Eidsvig, som var siktet for grovt bedrageri, er henlagt.
- Det er ingen holdepunkter for at Eidsvig har hatt direkte befatning med «telefonkatalogmetoden». Statsadvokaten har videre under noe tvil kommet til at Eidsvig ikke hadde en så klar forståelse av medlemsregistreringspraksisen at det er grunnlag for å ilegge ham et personlig strafferettslig ansvar for ikke å ha grepet inn og stoppet/endret denne, opplyser førstestatsadvokat Kristian Jarland ved Oslo statsadvokatembeter.
- Tilfredshet
Dagbladet har vært i kontakt med biskopen, som henviser videre til sin forsvarer Erling Lyngtveit.
- Biskopen har notert henleggelsen med tilfredshet. Den er ventet, sier Lyngtveit til Dagbladet.
Vis mer
- Jeg har også på hans vegne avvist at han har gjort noe straffbart. Det kom ikke som noen overraskelse på ham at saken mot ham er henlagt. Men det er fint å få statsadvokat tilslutning på det, sier Lyngtveit, som opplyser at biskopen også stiller seg uforstående til tiltalen mot økonomisjefen.
- Uberettiget statsstøtte
Eidsvig har selv innrømmet at det hadde forekommet svikt i kirkas rutiner, ettersom personer feilaktig var blitt registrert som medlemmer.
Vis mer
Forelegget på en million kroner er ilagt fordi ansatte i bispedømmet i perioden fra 2011 til 2014 brukte telefonkatalogen til å komme fram til personer med «katolsk-klingende navn».
Deretter innhentet de fødselsnummeret til disse personene og oppga dem som medlemmer i årlige søknader om statsstøtte. Statsadvokaten mener kirken dermed fikk statsstøtte for personer som i realiteten ikke var medlemmer.
Under tvil har statsadvokaten begrenset bedrageriet til minst 2 millioner kroner. Årsaken til at beløpet ikke settes høyere, er at det vurderes som krevende å fastslå med tilstrekkelig sikkerhet hvor mye statsstøtte bispedømmet uriktig har mottatt, skriver NTB.
- Ikke uberettiget
- Har kirken mottatt uberettiget statsstøtte?
- Vår oppfatning er at kirken ikke har fått mer enn hva man var berettiget til. Hadde kirken hatt et bedre registreringssystem, ville man fått mye mer. Man har ikke klart å registrere alle de som faktisk var medlemmer av Den katolske kirken og som var bosatt innenfor kirkens område. Man har ikke klart å fange opp det reelle antallet katolikker man var stønadsberettiget for, sier Lyngtveit.
- Ikke bevis
Anders Brosveet forsvarer økonomisjefen. Klienten stiller seg uforstående til bedrageritiltalen.
- Vi er overraske over at statsadvokaten tar ut en tiltale for bedrageri, som krever at man må ha hensikt om uberettighet vinning. Han skal dømmes etter egen oppfatning av tilskuddsreglene da søknadene ble sendt. At Fylkesmannen og Statsadvokaten mener hans rettsoppfatning er feil, har ingenting å si for straffbarhetsspørsmålet. Min klient har aldri gått inn for å få penger som ikke var berettigede, sier Borsveet til Dagbladet.
Vis mer
- Det er ganske åpenbart at Statsadvokaten ikke vil finne bevis for at min klient hadde en slik hensikt, legger forsvareren til.
Sivil sak
I februar i fjor, etter at Dagbladet gjennom en rekke artikler hadde avslørt medlemsrot i Den katolske kirke i Norge, anmeldte Fylkesmannen i Oslo og Akershus bispedømmet for medlemsjuks. I slutten av neste uke kommer den sivile rettssaken mellom bispedømmet og Staten ved Kulturdepartementet opp i Oslo tingrett.
Bispedømmet gikk til sivilt søksmål fordi det mener det ikke er grunnlag for departementet å pålegge dem å tilbakebetale cirka 40 millioner kroner som de fikk i statsstøtte i perioden 2011 til 2014.
Staten på sin side mener at bispedømmet har registrert medlemmer på en antakelse av at de var katolske, med utgangspunkt i hjemland og navn, og at det kreves en aktiv påmelding for å få støtte for et medlem. Kirken får offentlig støtte etter antall medlemmer.
Det er satt av seks rettsdager til den sivile saken, fra fredag 2. desember til fredag 9. desember.