(Dagbladet): – Prøv å framstå som behagelige, ærlige og anstendige i retten. Det er det ikke alltid dere gjør.
Slik er tingrettsdommer Inga Bejer Engh sitert i siste nummer av Advokatbladet. Engh var nylig invitert til Advokatforeningens forsvarergruppes høstseminar, der hun bl.a. formante landets forsvarsadvokater til å utvise god oppførsel under straffesaker.
- Også de gamle har mye å lære her, det er ikke alltid dere unge bør se opp til hvordan de eldre oppfører seg i retten, sa hun ifølge bladet.
22. juli-aktor
Engh har tidligere vært statsadvokat og er mest kjent som aktor i 22. juli-rettssaken. Overfor Dagbladet understreker dommeren at hun snakket på vegne av seg selv under foredraget på Sundvolden Hotel i Buskerud.
- Oppdraget var å si noe om forsvarerrollen, sett fra aktor og dommers perspektiv, og med et kritisk blikk, sier hun.
Engh understreker at hun mener mange forsvarere gjør en kjempejobb. Likevel er det stadig rom for forbedring.
- Forsvarerne bør være opptatt av hvordan de framstår – at de ikke bør oppfattes som arrogante. Under kryssforhør er det mulig å stille gode og kritiske spørsmål på en anstendig måte, sier hun.
Svært nærgående
Under kryssforhør i straffesaker kan fornærmede bli stilt svært nærgående spørsmål av forsvarerne. Da er det viktig å opptre på en riktig måte.
- Hovedbudskapet er at vi alle har noe å lære, og vi bør finne ut hvilke ting vi bør fokusere på for å være best mulig. Det må også være mulig å gi hverandre så vel ris som ros for opptredenen i retten, sier dommeren.
- Det er også alles ansvar å skape en god stemning og et godt arbeidsmiljø. Å omtale motparten i negative vendinger er uproft, legger hun til.
- Negativ spiral
Engh ønsker også at dommerne gis mer rom til å gripe inn og styre bevisførselen i straffesaker. Årsaken er at sakene har en tendens til å bli stadig mer omfattende og tidkrevende.
- Vi er inne i en negativ spiral, der aktoratet og forsvaret legger fram flere og flere bevis, og vi ser oftere at partene stiller med flere advokater hver. Det er viktig at vi stopper opp og spør hvor vi er på vei, sier dommeren.
Under foredraget på Sundvolden sa Engh at enkelte forsvarere stundom «stikker en kjepp inn i hvert hjul som går rundt», tilsynelatende ut fra en oppfatning om at jo lengre tid saken tar, desto mindre straff for klienten. Hun stilte spørsmål til forsamlingen om dette er forenlig med forsvarerens samfunnsoppdrag.
- I forkant av behandlingen av store straffesaker i retten bør aktor og forsvarer i større grad bli enig om hva de er uenige om, slik at bevisførselen kan legges opp etter dette. På denne måten kan man søke å redusere omfanget av bevisførselen i retten, sier Engh.
Når det gjelder «små» saker i retten, framholdt hun under foredraget at det av og til går for fort, og at partene har forberedt seg dårlig. Dette skjer særlig i saker om vold i nære relasjoner.
- Har helt rett
Anne Elisabeth Kroken er nestleder i Advokatforeningens forsvarergruppe, og var selv en av Enghs tilhørere under foredraget. Hun stiller seg bak dommerens budskap.
Vis mer
- Engh har helt rett, og hadde gode påpekninger. Innspillene var veldig nyttige for oss alle; vi skal ikke være arrogante i retten. Men det gjelder også aktoratet og dommerne, sier Kroken til Dagbladet.
Advokaten sier at ingen av de mange tilhørerne ble støtt av hva Engh hadde å meddele.
- Dette må vi tåle. Vi har alle ulik stil, men har en felles oppgave i å gjøre en god jobb for klienten. Da er det viktig at vi oppfører oss ordentlig, understreker hun.
- Mer komplisert
Kroken gir i utgangspunktet Engh rett i at bevisførselen kan bli vel omstendelig, men framholder at det fins lokale forskjeller, og at det ofte fins en god forklaring.
- Mye av bevisførselen er blitt mer komplisert, med elektronisk kommunikasjon som legges fram. Dermed tar ting tid, sier hun.
Advokaten understreker også at domstolen i en rettssak stiller uten innsyn i saksdokumentene på forhånd.
- Vi er nødt til å kalle inn de vitnene som er nødvendige for å belyse saken, sier Kroken.
Hun er også enig i at mindre saker kan bli for lite grundige.
- Det fins saker i gjenopptakelseskommisjonen fordi det ikke ble avdekket at tiltalte var psykisk utviklingshemmet, sier Kroken.