(Dagbladet): Hvis flere norske talenter får sitt gjennombrudd og tar steget opp i verdenseliten i langrenn, vil Marit Bjørgen, Petter Northug, Therese Johaug, Martin Johnsrud Sundby og de norske langrennsstjernene bli sjeldnere dopingtestet i perioder.
Det er teorien til Matt X. Richardson, avdelingssjef i Svensk Antidoping, på hvorfor både Therese Johaug og Marit Bjørgen har gått så mye lenger uten å bli dopingtestet enn de svenske langrennsløperne. Eksempelvis ble Anna Haag testet fire ganger i perioden hvor Johaug ikke ble testet.
- Ingen har flere langrennsløpere som banker på døra til landslaget er Norge. Derfor er det naturlig at denne gruppa prioriteres. De som tar steget opp i verdenseliten for første gang, har historisk sett høyere risiko for å dope seg enn de som er etablerte i verdenstoppen og har blitt testet i mange år. Da undersøker man heller denne høyrisikogruppa mer enn de etablerte. Da havner de mer utenfor rampelyset på grunn av lavere risiko, sier Richardson til Dagladet.
- Så jo flere unge utøvere på vei inn, jo færre blir de største stjernene testet?
- Ja, jeg kan tenke meg at det blir sånn under visse perioder. Jo større bredden blir, jo færre vil stjernene i perioder bli testet. Vår egen risikobedømmingsmodell ser i hvert fall sånn ut. Det henger også sammen med at de store stjernene er mer regelbundet med eksempelvis blodpasset. Vi har mer kontroll på dem enn de nye løperne. Derfor er det naturlig at de nye prioriteres mer i perioder og at ressurene brukes der.
- I hvilken idrett finner vi et tilsvarende eksempel på dette i Sverige?
- Fotball og ishockey er de største idrettene i Sverige og har størst rekruttering. Når det er flere som tar steget opp her, er nok tendensen den samme som i norsk langrenn, altså at de ferske utøverne i perioder blir testet mer enn de etablerte, sier Richardson.
Solheim om blodprofilene
De svenskene langrennsstjernene blir med andre ord testet mer enn de norske langrennsstjerne utenfor sesong fordi Sverige har færre langrennsløpere, tror den svenske antidopingsjefen. At de etablerte allerede følges tett gjennom en etablert blodprofil, gjør også behovet for dopingtesting mindre.
Når Johaug og Bjørgen gikk så lenge uten å bli testet, er det et tegn på at de har høy troverdighet og at andre – som det verserer mer tvil rundt – derfor heller prioriteres.
Anders Solheim, daglig leder i Antidoping Norge, sier følgende om den svenske teorien:
- Blodprofilene er etter mitt syn det beste av flere bakgrunnsvariabler for å vurdere antall prøver og fordeling av prøver mellom måneder. Det er også det beste verktøyet vi har sammen med EPO-analyse for å kunne avdekke doping i utholdenhetsidretter som langrenn, sier Solheim til Dagbladet.
- Antidoping Norge var tidlig ute med blodprofiler og har prøver fra flere år tilbake, noe som gir god oversikt. Ser du for eksempel over en femårsperiode, er det nok relativt sett tatt mange blodprofiler av norske utholdensutøvere.
- Hvor mange norske utøvere har blodprofiler som dere følger med på?
- 140, svarer Solheim.
- Hva er kriteriene for å bli en av disse?
- Gode prestasjoner i grener hvor det er mye å hente på doping utenfor konkurranse, som langrenn og langdistanseløp.
Underkategorien prioriteres
Blodpasset er viktig i både norsk og svensk antidoping.
- Både vi og Norge anvender blodpasset, som ikke er en fullverdig dopingkontroll, men som følger utøvernes blodverdier i lengre periode for å finne eventuelle avvik. Dette er et viktig verktøy som gir en indikasjon om bloddopingens eventuelle forekomst. Men disse må tas med noenlunde regelbundne intervaller for at man kan se forandringer, sier Richardson.
- Bare fordi man er best i verden, betyr ikke det at man har høyest risiko for å være dopet. Rent historisk har vi sett at det finnes høyere risiko når man er på vei inn i eliteidrett, for eksempel fra junior- til seniornivå, eller fra amatør til proffer. Da prioriteres ofte denne utøverkategorien, mens de som allerede har vært på høyt nivå lenge, ofte har lavere risiko for doping. Unntaket er i slutten av karrieren, hvor den historiske risikoen øker igjen, forteller svensken.