Vis mer
Den norske rusdebatten er i endring. I begynnelsen av oktober foreslo helseminister Bent Høie å flytte rusmiddelbruk helt ut av justissektoren og inn i helsesektoren. Hadia Tajik fulgte opp i det som synes å ha utviklet seg til en konkurranse om å finne den beste formen for avkriminalisering. Actis har systematisk motsatt seg slike løsninger, men får likevel de største statlige bevilgningene.«»
At Actis med sine 30 medlemmer har fått en fast plass på statsbudsjettet er en ny ordning som startet i 2015, etter Helsedirektoratet styrket kravene til måloppnåelse og medlemsdemokrati. Actis falt utenfor, og man mente dermed at de like gjerne kunne flyttes over på statsbudsjettet. Organisasjonen ble i tillegg gitt en viktig veilederrolle for andre organisasjoner. I lys av konfliktene på rusfeltet det siste året, var dette åpenbart et stort feilgrep.
Det er Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon, med sine 144 medlemmer, som er organisasjonen som samler begge sider på rusfeltet. I den grad en paraplyorganisasjon bør gis spesielle roller eller fordeler, er Fagrådet det naturlige valget, ikke Actis. Idag får Fagrådet i underkant av to millioner som de må søke Helsedirektoratet om hvert
år, mens Actis får over 14 millioner i øremerkede midler. Det burde vært omvendt.
Fagrådet er en mer faglig og sekulær og mindre ideologisk paraply. At Fagrådet gis en større rolle ville være mer i tråd med føringene som legges for ruspolitikken av politikerne og i partiene i disse dager.
Både i opptakten til og under FN-toppmøtet om ruspolitikk i april, ble det klart at uenigheten på rusfeltet er større enn noensinne og at de internasjonale konvensjonene slår sprekker. Uenigheten i Norge er også tydelig; lenge har organisasjoner som ønsker å fronte den utdaterte og ideologiske totalavholdslinjen for enhver pris, mange av dem medlemmer i Actis, hatt en uforholdsmessig stor plass i forhold til dem som ønsker å fokusere på skadereduksjon og mer demokratiske løsninger.
Det har dannet seg en konstellasjon utenfor Actis der sju organisasjoner på rusfeltet ber om avkriminalisering og regulering av rusmidler innenfor loven. Disse hadde et felles opprop under parolen «INTET OM OSS UTEN OSS» i februar. Actis nekter medlemskap til slike organisasjoner som ønsker mer grunnleggende reform. Karakteristisk for organisasjonene som ønsker mer fokus på skadereduksjon, avkriminalisering og fornuftig regulering er at de fleste er brukerorganisasjoner – de representerer altså dem det gjelder. Også Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, som er med i Actis, har nylig gått mot sin egen paraplyorganisasjon og gått inn for en avkriminalisering.
At Actis ikke har de reformvennlige organisasjonenes tillit som samarbeidsorgan, er en stor utfordring på rusfeltet. En naturlig konsekvens av uenighetene er at Actis må konkurrere om midler på linje med alle andre, slik de måtte tidligere. Om noen skal ha en fast post på statsbudsjettet, bør det være organisasjonen som virkelig er samlende; Fagrådet – ikke Actis.
Innlegget er en forkortet utgave av vårt innspill i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget 20. oktober.