I Vesterålen tingrett tilsto forrige uke en mann å ha tvunget til seg sex ved forsettlig bruk av makt. Det var dermed hevet over enhver tvil at det var snakk om voldtekt. Han fikk tre år. En tilståelse vil normalt føre til strafferabatt, noe retten også la vekt på i dette tilfellet. Minstestraffen er tre år, lavere enn dette kan man ikke gå. Men den tiltalte er også tidligere dømt for en sedelighetsforbrytelse, et forhold som i følge domspapirene skal virke skjerpende på straffeutmålelsen. Hvordan har det seg da at han likevel endte opp med mildeste straff?«»
Sveen.
Vis mer
I denne saken kan det se ut til at dommerne så bort fra det skjerpende momentet i straffeutmålingen. Men det stopper ikke her, det finnes visstnok ytterligere formildende forhold, i følge dommen: «Det kan ved fastsettelse av straffen også legges vekt på fornærmedes forhold», står det i dommen. Deretter anføres det, som et gufs fra 50-tallet, at hun tross alt hadde sendt ham nakenbilder av seg selv. Hun hadde invitert ham hjem. Hun hadde fredag og lørdag satt seg i sofaen sammen med tiltale iført truse og en topp. Hun hadde til og med hatt sex med ham natten før. Deretter konkluderte dommerne med at «Tiltalte hadde berettiget håp om at det kunne bli sex mellom dem også natt til søndag».
Skal vi forstå det slik at hun nærmest ba om det? Skal vi synes synd på ham fordi han ble avvist? Her er vi overlatt til våre egne fortolkninger, for i dommen kommer det ikke fram hvorfor det skal føre til lavere straff at offeret muligens har kjent på seksuelle følelser i tiden forut for voldtekten. I forbindelse med selve voldtektshandlingen var hun tydelig avvisende, og motsatte seg handlingen da han la seg over henne med tvang. Det er selv tiltalte enig i. Hva for slags rolle spiller det da hva hun hadde på seg, eller at hun flørtet med ham noen timer før? Dette er spørsmålene mange nå stiller seg, med berettiget bekymring for kvinners rettsvern.
Her burde vi kunne forvente svar, i alle fall av hoveddommer, som en må anta er både profesjonell og talefør. Vi kan ikke stilltiende akseptere at holdninger som gjør kvinner delvis ansvarlige for voldtekt forfektes i norske rettssaler, av domstolenes egne ansatte. Dommere som demonstrerer slike holdninger så tydelig som her, bør forhindres fra å dømme i voldtektssaker. I Aftenposten kan vi lese at «statsadvokat Erik Thronæs mener dommen kan klages inn for brudd på de etiske prinsippene for dommeradferd.» Her er vi mange som kjenner et berettiget håp.