Vis mer
Tirsdag forrige uke hadde Aftenposten en lederartikkel med tittelen «Domstolene skal ikke styre klimapolitikken». Hovedbudskapet synes å være at domstolene ikke har, eller ikke burde ha, adgang til å overprøve Stortingets beslutning om petroleumsutvinning, og at søksmålet derfor ikke burde vinne frem.
Lignende budskap har også blitt fremmet av blant andre VG og Klassekampen.
Vis mer
Søksmålet gjelder vedtak om tildeling av lisenser i 23. konsesjonsrunde. Vedtaket domstolen skal vurdere er truffet av regjeringen. Stortinget har ikke vedtatt lisensene i 23. konsesjonsrunde, selv om spørsmålet om utvinning av petroleum i Barentshavet sørøst har blitt behandlet av Stortinget.
Søksmålet ber ikke domstolen overprøve norsk klimapolitikk. Søksmålet innebærer at domstolen må ta stilling til om konkrete utvinningstillatelser tildelt av regjeringen er lovlige. Domstolsprøving av forvaltningsvedtak har lang tradisjon i Norge. Tilsvarende gjelder domstolens prøving av om statens myndighetsutøvelse er innenfor Grunnlovens rammer.
En slik prøving har domstolene både rett og plikt til. Dette har vært sikker konstitusjonell sedvanerett i lang tid, og fremgår nå uttrykkelig av Grunnloven § 89.
Et sentralt argument for Aftenposten er at politikere kan avsettes ved hjelp av valg, men dommere ikke kan avsettes gjennom folkestyret. Denne argumentasjonen er vanskelig å følge. For det første er retten til et sunt miljø nedfelt i Grunnlovens § 112. Den har dermed blitt rettsliggjort gjennom folkestyret. Domstolens kompetanse begrenser seg til å håndheve de grensene for offentlige myndighetskompetanse som Stortinget har bestemt.
For det andre, dersom Stortinget er uenig med domstolens tolkning av Grunnloven, kan Stortinget endre den. At dommere ikke kan avsettes av folkestyret er dermed et tomt argument. Vårt system bygger på at Stortinget må endre lovene dersom Stortinget ønsker at lovene skal ha annet innhold enn det domstolene legger til grunn.
Det er selvfølgelig helt legitimt å mene at domstolene burde være varsom med å prøve om lover og andre offentlige beslutninger strider mot Grunnloven. Det å argumentere mot domstolens adgang til å overprøve slike beslutninger er noe annet.
Hvis domstolene ikke skal kunne håndheve grensene Grunnloven setter, hvem skal da gjøre det?