Vis mer
Vis mer
Som resultat av det såkalte humanitære nedrustningsinitiativet – en prosess initiert blant andre av Norge – vil FNs generalforsamling denne uken vedta at det skal startes opp forhandlinger om et forbud mot atomvåpen. Forslaget vil få støtte av et stort flertall av de 193 medlemslandene, inkludert Sverige, men vi frykter at Norge kommer til å stemme imot.
I så fall vil regjeringen vise at viljen til å befri verden for atomvåpnenes terror, viker for underdanigheten for USA og andre NATO-land.
Det humanitære initiativet har belyst atomvåpnenes medisinske og økologiske konsekvenser gjennom tre internasjonale konferanser i 2013 og 2014. Konferansene kom til samme konklusjon som Verdens helseorganisasjon i 1980-åra: Helsevesenet har ingenting å stille opp med mot de katastrofale konsekvensene av bruk av atomvåpen.
Selv etter sprengning av én enkelt atombombe over en by er arten og dimensjonene av skader så overveldende at enhver hjelp vil være fånyttes.
Forebygging er eneste løsning. I tråd med dette har Verdens legeforening nylig erklært at legeprofesjonen i kraft av sitt ansvar for liv og helse har plikt til å arbeide for at atomvåpen forbys og elimineres. Mer enn 1000 norske leger og medisinstudenter har i høst signert en medisinsk appell om at atomvåpnene må forbys som basis for full atomnedrustning.
Legenes krav samsvarer med uttalelser fra den internasjonale Røde Kors-bevegelsen og moralske ledere som pave Franz, Dalai Lama og mange andre Nobelprisvinnere.
Atomvåpen har verdi for de ni atomvåpenstatene og deres allierte, men er en trussel mot alle andre. Den sikkerhetsmessige «verdien» ligger i å true andre samfunn med utslettelse.
Erklært vilje til bruk av kjernefysisk vold mot sivilsamfunn kan bare karakteriseres som terror. Atomavskrekking med våpen i høy beredskap innebærer dessuten betydelig risiko for utilsiktede hendelser.
NATO opprettholder atomavskrekking i sitt strategiske konsept, med tilslutning fra Norge. Egentlig er NATO inne i en håpløs sirkelgang med sin erklæring om å ha atomvåpen så lenge atomvåpen finnes, samtidig som de ni atommaktene moderniserer sine arsenaler og nye land fristes til å skaffe seg atomvåpen.
Et forbud mot atomvåpen innebærer delegitimering av kjernefysisk vold med grunnlag i universelle prinsipper om uakseptabel skade. Det stigmatiserer atomvåpnene og deres eiere, og vil bidra til å gjøre trussel om kjernefysisk vold – atomavskrekking – til en kollektiv belastning i stedet for et nasjonalt aktivum.
At atomvåpen forbys i henhold til humanitærretten vil legge ytterligere press på atommaktene til å oppfylle de nedrustningsforpliktelser de allerede har i henhold til ikkespredningsavtalen fra 1970.
- Les også «Atomforlik for forbud»
Det norske storting vedtok den 26. april 2016 det såkalte atomforliket om å gå inn for et rammeverk med et langsiktig mål om et forbud. Det er bra, men ikke nok. Norge må nå stille seg på rett side av historien og støtte de kommende forhandlingene om et forbud mot atomvåpen.