bilindustrien

fra DFDS

38 prosent sier de ikke vet om de har innskuddspensjon eller ytelsespensjon på jobb. Det viser en fersk pensjonsundersøkelse Respons Analyse har utført for DNB.

–Altfor mange av oss ser på pensjon som et selvsagt gode, mener sier forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl.

Tar for gitt

–Vi tar for gitt at arbeidsgiver tilbyr en god pensjonsordning. Dette gjør at mange vil få seg en overraskelse når de sjekker hvordan det faktisk står til med pensjonsopptjeningen. Den kan være både positiv og negativ, sier hun.

Er du ansatt i privat sektor utgjør forskjellen mellom OTP (obligatorisk tjenestepensjon –minimumsordningen på 2 prosent) og de beste ordningene flere millioner kroner i oppspart pensjon.

En person med OTP-ordning og 500000 kroner i lønn vil få utbetalt rundt 3500 kroner per måned over 15 år fra arbeidsgivers pensjonsordning. Med den beste ordningen vil den ansatte få om lag 12000 kroner med samme lønn og utbetalingsplan.

–Du får altså 8500 kroner mer utbetalt i måneden fra den beste ordningen hver måned, sier Sandmæl.

Halvparten av dem som har innskuddspensjon, vet ikke hvor stor prosentandel arbeidsgiver setter av til pensjonen deres, viser DNB-undersøkelsen.

–Dette handler om viktig opptjening til dagen du skal leve som pensjonist. Derfor bør du sette av litt tid nå til å sette deg inn i hvilken pensjonsordning du har gjennom jobben, mener Sandmæl.

Du bør særlig være oppmerksom på dette når du skal bytte jobb, påpeker hun.

–Går du fra en god pensjonsordning til en dårlig kan du gå glipp av store summer. De siste ti åra har ca. halvparten av oss skiftet jobb, men bare 26 prosent regnet med pensjon i den totale lønnspakken, sier Sandmæl.

Må ha oversikt

–Med den oppmerksomheten pensjon har hatt de siste åra, er det overraskende at såpass mange ikke vet om de har ytelses- eller innskuddspensjon – og hvor god den er, sier Hallgeir Kvadsheim, økonomiekspert og programleder i «Luksusfellen».

–Mange forventer å ha en god økonomi når de blir pensjonister, men det kan de ikke vite så lenge de ikke har oversikt over hvilken pensjonsordning de har, sier han.

Det er to viktige grunner til å sette seg inn i hva slags pensjonsording arbeidsgiver tilbyr, mener Kvadsheim:

–Alle vet hva slags lønn de får i en ny jobb, men da vet du bare en del av belønningen ved å ha en jobb, sier han.

Du bør også ha en formening om du blir nødt til å spare selv til pensjonsalderen eller ei, påpeker Kvadsheim.

–Du kan ikke vente til du blir pensjonist for å se hvordan økonomien ser ut, du må forberede deg nå.

–Sløvhet

–Pensjon er en del av lønna. Men dessverre er det også mange som ikke engang aner hva de tjener. Det gjør det vanskelig å sammenlikne arbeidsgivere den dagen du skal skifte jobb, sier Agnes Bergo, daglig leder i Pengedoktoren.

Det bør forventes at arbeidstakere i dag vet hva slags pensjonsordning de har, mener hun.

–Det er ingen unnskyldning for oppegående mennesker ikke å vite hva slags pensjonsordning arbeidsgiver tilbyr. Det handler rett og slett om sløvhet. I enkelte kretser er det opplest og vedtatt at pensjon både er vanskelig og kjedelig, og mange orker nok ikke å bruke tida si på å sette seg inn i pensjonsreglene, sier Bergo.

Mangler du oversikt over din egen pensjonsordning, kan det få konsekvenser for hvor mye du har å rutte med den dagen du slutter i jobb.

–Du risikerer å få mye lavere pensjon enn du kunne ha fått. De aller fleste som jobber i privat sektor har innskuddspensjon i dag, og da er det ekstra viktig å sette hele pensjonen i aksjer fram til du fyller 50 år. Gjør du ikke dette, taper du mange titusener kroner i pensjon hvert eneste år. Du skal være temmelig rik for at det ikke skal bety noe for deg, sier Bergo.

Følg med i timen

Også de som jobber i offentlig sektor bør ha oversikt over pensjonen sin, fastslår hun.

–De må for eksempel passe på at de har 30 års opptjening når de går av med pensjon. Hvis du slutter før 67, forlenges opptjeningstida di til 40 år – det er det ikke alle som vet, sier Bergo og illustrerer med et eksempel:

–Du er 55 år, sykepleier og har jobbet siden du var 25 – altså i 30 år. Du er lei av å jobbe turnus og ønsker å gå over i privat næringsliv. Men når du slutter i det offentlige blir opptjeningstida di omgjort til 30/40-deler. Plutselig er 25 prosent av pensjonen din borte, sier hun.

Det finnes løsninger – men det fordrer at du følger med i timen:

–Sørger du for å bli innmeldt i offentlig tjenestepensjon igjen et par måneder før du blir 67, så vips er det opptjeningstid på 30 år som gjelder igjen. Det holder at du står i 20 prosent stilling for å bli innmeldt igjen, sier Bergo.

caset:

Sunniva Flatøy (31) tror det er lurt å spare til pensjon, for sikkerhets skyld.

–Jeg har en far som liker å snakke om pensjon, og jeg har en mann som jobber i det private – så det ligger i kortene at vi kommer til å spare til pensjonsalderen, sier 31-åringen.

Hun er for tida i mammapermisjon med sønnen Finn (5 måneder), og jobber til vanlig som spesialpedagog i skolen.

–Offentlig ansatte føler seg nok muligens litt tryggere på at pensjonen blir god. Men jeg har jo fått med meg at offentlig tjenestepensjon kommer til å endre seg framover, så det er mer usikkert hva som skjer innen jeg blir pensjonist, sier Flatøy.

Hun vet ikke om hun blir værende i offentlig sektor i hele yrkeskarrieren, men regner uansett med å måtte stå i jobb lenge.

–Jeg må minst jobbe til jeg blir 70. Jeg ser ikke nødvendigvis fram til å måtte stå i jobb så lenge, men er forberedt på at det blir nødvendig for å oppnå en god nok pensjon.