bilindustrien

fra Røde Kors

(Dagbladet): Torsdag formiddag ble det kjent at Therese Johaug (28) har testet positivt for det forbudte stoffet clostebol etter at hun brukte kremen Trofodermin på en solforbrent leppe under et høydeopphold i italienske Livigno.

Langrennsstjerna legger all skyld på landslagslege Fredrik S. Bendiksen, som trakk seg torsdag.

Den erfarne legen tar all skyld for den positive testen fordi han anbefalte Johaug å bruke kremen, til tross for at innpakningen – etter all sannsynlighet – var merket med «DOPING», samt at han burde ha visst at virkestoffet clostebol er et forbudt anabolt steroid.

Juridisk rådgiver i Antidoping Norge, Britha Røkenes, sa på en pressekonferanse torsdag at saken kan ende i alt fra en frikjennelse til fire års utestengelse for Therese Johaug.

Skyldspørsmål

Administrasjonen i Antidoping Norge innhenter nå relevant og tilgjengelig informasjon om saken, før den legges fram for den frittstående påtalenemnda som er opprettet av Antidoping Norge. Nemnda bestemmer om en saken skal henlegges eller føres for domsutvalget i Norges idrettsforbund.

Det store spørsmålet blir hvor mye skyld Johaug selv har i saken. Verdens antidopingbyrå (WADA) er klar på at det juridisk sett er utøveren selv som er ansvarlig for å ikke få i seg forbudte stoffer.

I Therese Johaugs tilfelle vil det være formildende at hun hadde et så lavt nivå av clostebol i kroppen at det samsvarer med forklaringen om at hun bare hadde brukt krem, noe Antidoping Norge bekrefter.

Johaug må i tillegg, så godt det lar seg gjøre, sannsynliggjøre at hun aldri så innpakningen til kremen på grunn av den tydelig merkingen. Hvis hun kan bevise at hun bare hadde tilgang på tuben, som ikke var merket, er det en klar fordel sett med langrennsessets øyne.

To hovedmomenter

Ved siden av dette, mener ekspertene at følgende hovedmomenter blir helt avgjørende for Johaugs straffeutmåling:

1) At hun i god tro brukte Trofodermin etter å ha fått en bekreftelse fra landslagslegen om at det var trygt. Både Johaug og legen bekrefter dette.

2) At hun oppga på dopingkontrollskjemaet da hun ble testet i sitt hjem i Oslo 16. september at hun hadde brukt Trofodermin. Dette har Antidoping Norge bekreftet.

Tommy Forsgren i Antidoping Sverige, som er ekspert på WADAs regelverk, sier at det historisk sett er en fordel hvis man har oppgitt medisinen man felles for.

- Hvis man oppgir i prøveprotokollen at man har tatt medisinen kan det påvirke saken til utøvers fordel. Det har tidligere vært saker i CAS (Idrettens voldgiftsrett) der man peker på at utøver har oppgitt hvilke medisiner de har tatt – og seinere testet positivt for – hvilket innebærer at det har styrker utøvers forklaring for hvordan det har gått til, sier han til Dagbladet.

Forsgren, som understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag, er også tydelig på at legens anbefaling vil kunne virke formildende.

- Hvis man har fått en anbefaling fra legen gjør det ikke at man slipper unna spørsmålet om ansvar, men det vil kunne ha en innvirkning på straffeutmålingen, sier han.

- Husk hva du har inntatt

Juridisk konsulent i Antidoping Danmark, Jesper Frigast Larsen , er tydelig på det samme.

- Helt generelt anbefaler vi alltid utøverne å oppgi alle medisiner de har tatt i protokollen ved en dopingkontroll. Ved en eventuell dopingsak vil det alltid være en fordel at utøveren kan vise at han eller hun vet hva som er inntatt. «Husk hva du har inntatt og oppgi det ved dopingkontrollen», er vår generelle anbefaling, sier han til Dagbladet.

Advokat Morten Justad Johnsen i Bull & Co advokatfirma mener at Johaug bør bruke momentene med legens anbefaling og dopingkontrollskjemaet for det det er verdt.

- Hovedhensikten med regelverket er å ramme bevisst juks. At Johaug har oppgitt kremen i forbindelse med antidopingkontrollen er derfor et viktig moment for den vurderingen. Det kan synes at hennes oppfatning var at kremen var lovlig siden hun har oppgitt den, og det vil kunne være et formildende moment i denne vurderingen, sier han.

En tidligere sak som trolig ikke taler til Johaugs fordel, er utestengelsen av syklisten Stefano Agostini. Han oppga også å ha brukt kremen Trofodermin i forbindelse med en dopingtest, men endte likevel opp med en dom på 15 måneder.

I utgangspunktet dømmes idrettsutøvere som tester positivt for et anabolt steroid til fire års utestengelse, men da skal man ha opptrådt med forsett eller grov uaktsomhet.

Hvis man finner at det bare foreligger uaktsomhet, så kan utøver få en straff ned mot to år, og hvis skylda er ubetydelig, så vil straffen kunne bli enda mildere. Hvis man kommer fram til at utøver er helt uten skyld, så vil straffen settes til null.

- Jeg kjenner denne saken kun gjennom mediene, men jeg har registrert at Johaugs advokat uttaler at hun ikke er å bebreide og jeg antar at de vil føre bevis for dette. Nå blir det opp til påtalenemnda å vurdere bevisene i saken og eventuelt inngi påtalebegjæring til NIFs domsutvalg med angivelse av hvilke dopingbestemmelser som eventuelt er brutt og hvilken sanksjon som i så fall den mener skal ilegges, sier Justad Johnsen i Bull & Co.

- Ikke grunnlag for sanksjoner

Therese Johaugs advokat, Christian B. Hjort, sier til Dagbladet at Johaug selv redegjorde for deres syn på saken på pressekonferansen torsdag ettermiddag.

- Vi mener at faktum taler for seg selv i denne saken. Johaug redegjorde for hvorfor hun ikke er å bebreide på pressekonferansen. Det viser at det ikke er grunnlag for sanksjoner, sier han.

- Kommer dere til å argumentere med at det var legen som anbefalte Johaug å bruke medisinen og at hun førte den opp på protokollen i forbindelse med dopingkontrollen?

- Ja, det kommer vi til å ta med, men også totalkonteksten. Hun brukte dette middelet på grunn av en solforbrent leppe, ikke for å forbedre prestasjonen sin.