bilindustrien

fra LIBERO

- Smått er best, sier vestfoldbonde Tor Fuglestein.

- Det er derfor folk vil ha mer av det.

Fuglestein er mannen som i sin tid krympet gulroten slik at den fikk plass på snacksfatet og i matboksen. Ingen i hele verden hadde gjort det før ham. Siden da har han vært frelst på minigrønnsaker.

Små og fristende

Babymais, minipurre, småtomater, regnbuerøtter, babybanan og babyspinat.

Listen er lang over grønnsaker som finnes i miniformat.

I andre deler og Europa og i USA startet trenden med «baby veggies »allerede på 1980-tallet. Siden har de vært en populær nisje i markedet.

Minigrønnsaker kommer i hovedsak i to varianter: enten som umodne grønnsaker eller som modne minivarianter av kjente grønnsaker. Det finnes 45-50 varianter av dem. I Norge får du blant annet minibanan og miniananas.

Ennå er det bare på gourmetrestauranter du finner de meste spennende variantene i Norge, men det skjer noe nå.

Bønder i Rogaland, på Toten og flere andre steder eksperimenterer med ulike sorter.

- Jeg er ganske sikker på at minigrønnsaker er noe vi vil se mer av de kommende årene, sier Ingunn M. Vågen, forsker ved NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi.

- Babygrønnsaker er en voksende trend, på samme måte som interessen øker voldsomt for ville vekster og ulike sorter beter, sier bonde Frode Ljosdal på Brimse gård i Rogaland. Han er størst i landet på de smågrønnsaker og dyrker over 200 sorter små og store grønnsaker, urter og spiselige blomster, for det meste til storhusholdninger og restauranter.

Ti grunner til å spise minigrønnsaker:

1. Like sunne

Minigrønnsaker har i flere studier vist like stor eller større næringsverdi enn sine større brødre og søstre. En amerikansk studie av 25 såkalte microgreens, som omfattet både urter og smågrønnsaker som minirødkål, minikoriander, og babyreddik, viste at flere hadde høyere næringverdi enn tilsvarende store grønnsaker.

Nå starter flere med produksjon av microgreens, for eksempel i en kjeller på Tåsen i Oslo. Herfra kommer blant annet sitronmelisse, koriander og flere kålsorter, både nordiske og asiatiske varianter

- Minigrønnsaker kan ha en fordel av lite volum i forhold til overflate. Mye antioksidanter og forsvarsstoffer sitter i overflaten og på ytre blader av grønnsaker, skriver seniorforsker Grethe Iren Borge i avdeling Mat og Helse hos matforskningsinstituttet Nofima i en epost til Dagbladet.

Borge forsker på grønnsaker og kvalitet, med fokus på helserelaterte innholdsstoffer.

- Jeg kan bare snakke for minigulrøtter. De har minimalt med sukker og masse antioksydanter, sier bonde Tor Fuglestein.

2. Smaker ofte bedre

-Minigrønnsaker har en helt egen sødme, sier bonde Frode Ljosdal på Brimse gård i Rogaland.

Det var til Brimse kokken Karla Siverts dro med teamet sitt på jakt etter Norges beste råvarer til kokeboka «Eventyrlig» som ble lansert denne uka, snart fire måneder etter at hun døde.

Seniorforsker Grethe Iren Borge håper vi får flere kålsorter med mindre størrelse tilgjengelig i butikk. De vil ha ulik grad av sødme og bittersmak og dekke ulike bruksområder.

3. Flere grønnsakstyper på tallerkenen

Har du en bitteliten gulrot, kan du spe på med perletomater, broccolini og miniromanesco, eller en smørdampet minpurrebit på tallerkenen. Resultat: Et rikere måltid.

5. Supre for barn

Smått og oppdelt er et kjent triks for å få barn til å spise mer frukt og grønt. Med minigrønnsaker behøver du ikke skjære. Det er bare å spise dem hele. Mengden er overkommelig.

- Små grønnsaker er perfekt for barn som ikke kan gape så høyt, sier bonde Tor Fuglestein.

6. Passer små husholdninger

Et digert kålhode? Hva gjør du med det om du bor alene? Selv for en liten familie kan store grønnsaker være en utfordring. Mange venter til fårikålfesten.

- Når grønnsakene er store er det lett å velge dem bort, sier Frode Ljosdal.

7. Finere farger

Smågrønnsaker strutter av farge. Mange ser langt flottere ut enn større varianter. Har du sett en tigertomat eller en broccolini trone alene på tallerkenen glemmer du det ikke.

Frode Ljosdal på Brimse blir kontaktet av stjernerestauranter som Noma og Renaa. Hvorfor? Ofte for å få en minigrønnsak i en spesielt fin farge.

8. Slipper rester

- Forbrukerne blir stadig mer inspirerte og glad i å bruke grønnsaker. Minivarianter kan gjøre at man kan bruke mange grønnsaktyper, men likevel får brukt opp alle råvarene med en gang og slippe rester, sier Ingunn M. Vågen, forsker ved NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi.

- Har du først skåret i en grønnsak, har den kortere holdbarhet, sier bonde Per Odd Gjestvang på Toten.

Selv satser han på minipurre.

- Når små purrer pakkes sammen, kan du bruke en eller to, og slippe å skjære. Nesten hele grønnsaken kan brukes. Da slipper du å kaste, sier Gjestvang.

9. Flere avlinger for bonden

Små grønnsaker krever kort tid i jorda og åpner for flere avlinger. Sesongen kan også forlenges. På Brimse gård er man oppe i tre avlinger nepe og fire avlinger gulrot på en sesong.

-Den fjerde avlingen er et sjansespill. Frosten kan ta den, men med bøyler og fiberduk tror jeg at jeg i år skal kunne høste gulrøtter i november/desember, sier Ljosdal.

10. Bruker nesten ikke plantvernmidler

Grønnsaker som gror kort tid har færre problemer med skadedyr.

- Med smågrønnsaker kan man bruke minimalt med plantevernmidler, sier bonde Frode Ljosdal.

Ingen ulemper?

Jo,da. Også minigrønnsaker har en bakside. Mange har relativt kort holdbarhet. Enkelte er dessuten mer arbeidskrevende å høste.

Det øker prisen.

Men hvorfor enten eller? Det er lov å si ja takk, begge deler.

Les også: Tenk på dette før du kjøper juliennejern

Blir frukten fortere brun med stålkniv?

Smarte valg i farta