(Dagbladet): – Det var som på de bildene av der store bomber har gått av. Som Hiroshima og Nagasaki, uten videre sammenligning, sier Håkon Skaug.
Den daglige lederen for Star of Hope Norge har nylig besøkt Debouchette, en landsby med rundt 25 000 innbyggere sørvest på Haiti.
Der har orkanen Matthew herjet fritt.
- Vi snakket med en kvinne som heter Lucina Bolot. Hun passet på barnebarna da det begynte å blåse, og de gjemte seg først under en seng. Så blåste tak og vegger av, sier Skaug om familien som klarte å søke tilflukt i hos et nabohus med betongvegger.
Minst 1000 døde
I alt har minst 1000 personer omkommet på Haiti etter at orkanen Matthew traff det karibiske landet i forrige uke.
Dette tallet vil trolig stige, særlig når dødstallene i byer som den hittil utilgjengelige Jeremie.
Den er nærmest totalødelagt.
Igjen sitter overlevende uten mat og med et skall av et hus, i likhet med store deler av menneskene som bor i Debouchette og nabobyene rundt.
- Mange føler en apati. Mat og hus er borte og drikkevann får en ikke tak i. Samtidig så står det sørvestlige Haiti for brorparten av matproduskjonen i landet, og orkanen har ødelagt avlinga som skulle høstes i oktober, sier hjelpearbeideren.
Begrenset kapasitet hos myndighetene
At Haiti er et relativt fattig land, gjør ikke situasjonen noe bedre. Myndighetene har liten kapasitet til å hjelpe de mange stormofrene, ifølge Skaug.
- Haiti har en midlertidig regjering med begrensa makt. I tillegg så har ikke landet militære styrker, ikke noe flyvåpen og heller ikke kystvakt. De prøver å fikse veiene til de områdene som er utilgjengelige, sier han.
Håkon Skaug og resten av organisasjonens folk på Haiti har jobbet med å nå fram til kontaktpersoner med mat og drikke,
Mange forteller om skader større enn under jordskjelvet i 2010.
- Trodde jordskjelvet var et nullpunkt
Også universitetslektor ved NTNU og Haiti-kjenner Jørgen Yri ser på situasjonen som svært prekær.
- En skulle tro at jordskjelvet i 2010 var et nullpunkt. Man tenkte at verre enn dette blir det ikke. Nå viser det seg på nytt at det kunne bli verre, sier Yri.
Jordskjelvet for seks år siden krevde minst 100 000 menneskeliv.
Landet var på bedringens vei etter skjelvet, forteller Yri, som nå mener Haiti kommer til å bli satt flere år tilbake.
- Haiti var sakte på bedringens vei. Veier og hus var i større grad reparert, og en eller annen form for hverdag inntreffer forholdsvis raskt. Det er helt krystallklart at Haiti blir satt mange år tilbake. Bare det at man må bygge opp mange tusen hus framfor å bygge skoler, hever det over tvil, sier Yri.
Planla presidentvalg
Da nyheten om at dødstallet hadde oversteget 1000 personer nådde norsk offentlighet søndag, skulle det egentlig ha blitt holdt presidentvalg i Haiti etter en lengre politisk krise.
Siden oktober 2015 har en midlertidig regjering styrt landet.
Dette etter at den første valgrunden ikke kom fram til noen vinner – man trenger nemlig over 50 prosent oppslutning for å vinne.
Det bidrar til å gjøre en uoversiktlig situasjon enda mer uoversiktlig.
Kan bare ha sett begynnelsen
Deler av landet er ennå nærmest utilgjengelige, selv med motorsykkel.
- Da jeg var i Haiti i mai, gikk jeg gjennom fjellene bak Port-au-Prince og til sørkysten. Det er områder hvor ikke sykebiler kommer fram, og skal man fram er det stort sett bare muldyr man kan bruke. Nå kommer man seg ikke en gang fram med muldyr, sier Yri, og trekker følgende konklusjon:
- Jeg er redd for at vi bare har sett en brøkdel, at dette bare er begynnelsen. Jeg er redd for at det er store områder hvor hjelpeorganisasjoner ikke når.
Nå kommer det også meldinger om kolerautbrudd en rekke steder i det fattige karibiske landet, ifølge The Washington Post.
Det kan gjøre vondt verre, tror universitetslektoren.
- Koleraen er et dystert tilleggsmoment. Med all sannsynlighet vil koleraen blomstre nå, sier Yri.