Det er torsdag kveld. Klokken er seks og i kommunestyresalen på Lillehammer sitter 47 representanter klare for å diskutere beverjakt, reguleringsplan for Røyslimoen og mulighetsstudium for OL. De neste 4,5 timene skal mennene i salen bruke 73 prosent av taletiden.
Grunnen til at jeg vet det, er at jeg tok tiden. Nettsiden www.arementalkingtoomuch.com inneholder nemlig en snerten stoppeklokke som enkelt viser hvordan taletiden fordeler seg mellom kvinner og menn.
Torsdagens prosentvise fordeling var altså 73-27 i mennenes favør. Dette til tross for at Lillehammer kommunestyre for tiden består av 46 prosent kvinner og 54 prosent menn.
Det siste året har jeg ført talerlister for de kommunestyremøtene jeg har vært til stede på. Jeg kan derfor fastslå at torsdagens møte ikke var noe engangstilfelle. Den gjennomsnittlige fordelingen av antall innlegg mellom menn og kvinner har det siste året vært ca 70-30. Så kan man kanskje si 70-30, hva så? Har det noe å si? Jeg vil si at det har ganske mye å si.
Tallenes tale etter forrige kommunevalget er ganske klar. Velgerne kumulerer og de kumulerer flest menn.
Velgerne kumulerer stort sett politikere de kjenner til. De som tar ordet i kommunestyret øker sjansene sine ganske kraftig for å bli sitert i avisen. Jo oftere du blir sitert i avisen, jo mer kjent blir du og jo mer kjent du blir desto oftere vil du bli kumulert oppover på listen. De som forholder seg tause risikerer derimot å bli hjemme i neste periode.
Denne lille uhøytidelige undersøkelsen det siste året er ingen fasit, men den viser et øyeblikksbilde. Jeg mener at det er et bilde som speiler både hvem som har makt og hvem som kommer til å få makt. På Lillehammer er ordføreren mann, alle utvalgslederne er menn og fem av åtte gruppeledere er menn. Disse fem er alle ledere i fem av de seks største partiene. Gruppeledere har suverent oftest ordet i kommunestyret, tett fulgt av utvalgsledere. Den synligheten de som snakker mest får, legger grunnlaget for hvem velgerne kjenner mest og kumulerer mest ved neste valg. De som får flest stemmer ligger også best an i kampen om posisjoner ved neste korsvei.
Da konstitueringen etter sist valg ble klar stilte jeg spørsmål om hvorfor posisjonen hadde valgt å gi alle lederposisjonene til menn. Svaret jeg fikk fra Ap var at kvinner hadde fått mange nestlederposisjoner og mange plasser i formannskapet, derfor var ikke dette noe problem. Fasiten er 70-30 i taletid. For meg er det et problem.
I disse dager har regjeringen en NOU om ny kommunelov ute på høring. Der foreslås det blant annet å innføre en kvotering i kommunestyrer og fylkesting som skal fungere slik at dersom velgerne ikke velger inn et balansert kommunestyre, vil man gå inn og endre på plasseringen av kandidatene for å flytte opp det kjønnet som er underrepresentert. Jeg tror ikke dette er veien å gå. Til tross for at jeg er kvoteringstilhenger, tror jeg ikke at det er rett medisin her. Jeg tror det vil være veldig vanskelig for velgerne å forholde seg til at de ikke skal få de politikerne de har valgt. Vi må heller jobbe for å få flere synlige kvinner som kan ta posisjoner og samle kumuleringer ved neste korsvei.
Men hvordan gjør vi det?
Her må hver enkelt partigruppe i alle kommunestyrer og fylkesting jobbe med seg selv.
1. Få tallene på bordet. Hvem snakker mest hos oss og er vi fornøyde med den fordelingen?
2. Pass på hver gang en kvinne holder et godt innlegg på et gruppemøte. Oppfordre henne til å gjenta det i kommunestyret.
3. Lag en plan sammen med dem som trenger litt ekstra dytt for å komme seg opp på talerstolen. Finn noen ukontroversielle saker hvor vedkommende kan føle seg trygg.
4. Skriv innlegg sammen på forhånd eller gi tilbakemeldinger på et utkast.
5. Gi gode og konstruktive tilbakemeldinger etterpå.
6. Damer- kvinn dere opp! Du trenger ikke å vente til du har skrevet det beste innlegget. Du trenger ikke å være bedre enn de beste, bare litt bedre enn den dårligste.
Det er selvsagt ikke et mål i seg selv at alle skal prate så mye som mulig. En jevnere fordeling kan også bestå i at de som snakker for mye tar et par steg tilbake og lar være å strekke armen i været så ofte.
Men man kommer likevel ikke bort fra at det er kommunestyrets talerstol som gjelder. Det er her debatten skal foregå. Det er debatten fra talerstolen som danner bakgrunn for voteringer og avgjørelser. Det er debatten fra talerstolen som er tilgjengelig for offentligheten.
Det hjelper ikke å være dronninga av det lukkede gruppemøtet, hvis du er taus når det gjelder.