(Dagbladet): Den store overskriften fra Forsvarsdepartementet i dag er at regjeringen vil styrke forsvarssektoren med 1,9 milliarder kroner.
- I videreutviklingen av Forsvarets samlede kapasiteter vil regjeringen prioritere økt tilgjengelighet og utholdenhet fra 2017. Økte bevilgninger, modernisering og reform legger til rette for en historisk, men også helt nødvendig, satsing på vedlikehold, anskaffelse av reservedeler og gjenoppbygging av beredskapsbeholdninger, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet.
Den «historiske satsingen» forsvarsministeren legger opp til, gir imidlertid bare en reell vekst på 366,9 millioner kroner, forutsatt at forsvaret selv klarer å spare inn flere hundre millioner kroner, og at alle planlagte kutt i den foreslåtte langtidsplanen godkjennes av Stortinget.
Liten økning
I statsbudsjettet legges det opp til å øke den totale rammen i forsvarsbudsjettet fra 48,9 milliarder kroner til 50,9 milliarder kroner – en nominell økning på to milliarder kroner.
Men når budsjettet korrigeres for pris-, lønns- og soldatkompensasjon og andre tekniske endringer, er den reelle økningen på 366,6 millioner kroner – eller bare på 0,7 prosent.
- Triksing med tall
Vis mer
529 millioner i budsjettøkningen skal brukes på det allerede vedtatte og planlagte kampflyinnkjøpet. I tillegg er 154 millioner kroner lagt inn som merutgifter for operasjoner i utlandet. 219 millioner er penger forsvarssektoren selv skal «omprioritere» og dermed frigjøres i budsjettet.
Da gjenstår en økning på 1,14 milliarder kroner Regjeringen mener innfrir løftene om en opptrapping i henhold til Forsvarets nye langtidsplan, som skal behandles av Stortinget i høst.
Av disse 1,14 milliardene skal imidlertid 350 millioner hentes inn med kostnadseffektivisering av driften. Det fremkom under en orientering statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet holdt under fremleggingen av statsbudsjettet i dag.
Flere reagerer på den høye innsparingssummen, og hvorvidt det er mulig å hente en så stor effektiviseringsgevinst etter flere tiår med omstilling.
Det betyr i realiteten ytterligere reduksjon av Forsvarets operative evne, fastslår ekspertene.
- Når forsvarsministeren her snakker om en historisk satsing, nærmer vi oss triksing med tall, sier nestleder og tallknuser i Norges offisersforbund, Torbjørn Bongo.
Leder Egil André Aas peker på at den kortsiktige forsvarsevnen vil gå ned ved at det kuttes i seiling, øving og flyving for å få råd til å satse på vedlikehold. Han reagerer på retorikken fra regjeringen om at det ligger en historisk satsing bak budsjettet.
- De leverer overhodet ikke i forhold til hva de har sagt de skulle gjøre, og lurer de som sitter rundt og hører på, sier Aas og mener budsjettet er 700 millioner kroner mindre enn forespeilet.
Også leder i Befalets fellesorganisasjon, Jens Jahren, er bekymret over effektiviseringskravet i budsjettet.
- Dette går utover drift, som betyr mindre aktivitet og operativ evne. Jeg syns de bør være forsiktig med å kalle dette et historisk løft. Det kamuflerer realitetene, sier han til Dagbladet.
- Underdriver kostnadsvekst
Regjeringen har lagt opp til en budsjettprofil som i stor grad prioriterer vedlikehold og reservedeler i de ulike forsvarsgrenene.
Sjøforsvaret er den store vinneren med over en halv milliard i nye langtidsplan-kroner, mens Hæren får 216 millioner kroner, Luftforsvaret 144 millioner kroner og Heimevernet 79 millioner kroner,
Å satse på vedlikehold og reservedeler er langt på vei i tråd med den nye langtidsplanen regjeringen har lagt opp til, som først vil prioritere å vedlikehold og forsterking av det eksisterende forsvaret, før videreutvikling og investeringer for fremtiden.
- Det er avgjørende å bygge grunnmuren først, for deretter å bygge et sterkere og mer bærekraftig forsvar. Det viktigste nå er å få den strukturen vi allerede har til å fungere. Det er avgjørende for Norges forsvarsevne og helt i tråd med forutsetningen som ligger i langtidsplanen for forsvarssektoren «Kampkraft og bærekraft», skriver forsvarsministeren i forbindelse med budsjettfremleggelsen.
Samtidig har regjeringen for første gang tatt høyde for at forsvarsmateriell har en betydelig høyere kostnadsvekst enn prisstigningen ellers i samfunnet, ved å sette av 77 millioner kroner til dette.
Aas, Bongo, Jahren og øvrige forsvarseksperter Dagbladet har vært i kontakt med er positive til at det tas grep, og berømmer regjeringen for å ta hensyn til denne spesielle kostnadsutviklingen som eget punkt i budsjettet. Likevel er de skeptiske til summen, som de mener skulle vært mye høyere.
Det vises blant annet til beregninger Forsvarets Forsvarsinstitutt (FFI) skal ha gjort, som Dagbladet tidligere har avslørt. Disse opererer med en prosentvis kostnadsvekst som er langt høyere en de 77 millioner kronene som er satt av i forsvarsbudsjettet, forklarer ekspertene.
- Jeg frykter at vi snakker om en langt høyere kostnad – minst dobbelt så mye. At de nå har satt av litt, er vel og bra, men det er ikke på langt nær nok. Og da blir det problemer, sier Torbjørn Bongo til Dagbladet.
Forutsetter store kutt
Budsjettet, slik det foreligger, forutsetter at den forelagte langtidsplanen for Forsvaret blir vedtatt i Stortinget uten endringer som endrer på de foreslåtte kuttene regjeringen har lagt opp til.
Herunder avviklingen av Kystjegerkommandoen, to av forsvarets musikkorps, reduksjoner i Heimevernet og Sjøheimevernet, utfasing av to mineryddingsfartøyer, kutt i antallet innleide kystvaktskip, reduksjon i vedlikehold av Forsvarets festninger, utsatt miljørydding av utrangerte skyte- og øvingsfelt, og som Dagbladet kunne avsløre i går, avviklingen av bidrag til FN-operasjonen MINUSMA i Mali.