(Dagbladet) Det kongelige hoff har i en årrekke brukt av sine penger til forvaltning, drift og vedlikehold på de kongeliges private eiendommer, en praksis saksordfører for bevilgningene til kongehuset, Per Olaf Lundteigen (Sp), har slått fast at er i strid med Stortingets forutsetninger.
Da statsbudsjettet ble lagt fram klokka 10 i dag, vil Kommunal- og moderniseringsdepartementets statsråd vil Jan Tore Sanner endre ordlyden i bevilgningen til hoffet i statsbudsjettet, slik at de kongelige nå får ryggdekningen de trenger for å fortsette som før.
Ordlyden, som nå inkluderer de kongeliges private eiendommer, er som følger:
«Bevilgningen dekker Kongehusets utgifter til offisielle oppgaver og drift av organisasjonen, herunder dekning av lønnsmidler for alle ansatte ved Det kongelige hoff, inkludert lønnsmidler til ansatte som utfører drift og mindre vedlikeholdsoppgaver på H.M. Kongen og H.M. Dronningens og H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens private eiendommer. Bevilgningen skal også dekke utgifter til indre vedlikehold, mindre vedlikeholdsprosjekter og utvikling av de statlige kongelige eiendommene Det kongelige slott, Bygdø kongsgård (hovedhuset med sidebygning og park) og Oscarshall slott.»
Tidligere var det til sammenligning spesifisert at bevilgningene til Det kongelige hoff skulle dekke driften av de statlige kongelige eiendommene, ikke de private:
«Bevilgningen dekker Kongehusets utgifter til offisielle oppgaver, drift av organisasjonen og mindre vedlikeholdsprosjekter. Bevilgningen skal også dekke utgifter til indre vedlikehold og utvikling av de statlige kongelige eiendommene: Det kongelige slott, Bygdø kongsgård (hovedhuset med sidebygning og park) og Oscarshall slott.»
Samtidig får kongeparet en økning i apanasjen til 11,5 millioner kroner for 2017, mens kronprinsparet får en økning til 9,5 millioner kroner. Bevilgningene til Det kongelige hoff er økt til 195,2 millioner kroner.
Uoversiktlige pengestrømmer og ansvarsforhold mellom staten og kongehuset var lenge et problem. Derfor nedsatte regjeringen Slottsutvalget i 1998. Blant målene var mer ryddighet og åpenhet i kongehuset.
Forslagene utvalget leverte i 2001 innebar at penger til hoffet og de kongeliges apanasje skulle bevilges hver for seg. Og de innebar at de kongelige skulle dekke drift av egne eiendommer over apanasjen: «Apanasjer anvendes til personlige utgifter til kongefamilien (…) og til drift av de kongelige eiendommer som ikke er i statlig eie.»
Forslagene ble til politikk, og siden 2002 – fram til dagens håndsrekning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til kongefamilien – har det stått i alle statsbudsjett at apanasjene skal dekke utgifter til drift og vedlikehold av de kongeliges private eiendommer.
Lorents Lorentsen var Finansdepartementets mann i Slottsutvalget fra 1998 til 2002. Han og utvalget fikk utarbeidet en rapport med forslag til nye prinsipper for bevilgninger av apanasjen til de kongelige.
- Når hoffet tar lønnsutgiftene for vedlikehold på private eiendommer, er det en uheldig praktisering av et vedtak som er forankret i Stortinget. Det var min tolkning den gang at lønnsutgifter for arbeidene på de kongeliges private eiendommer er omfattet av begrepet drift, og slik er det fremdeles. Apanasjen skal dermed også dekke lønnskostnader for arbeidet. Jeg mener dette også var intensjonen til resten av utvalget. De kongelige skulle ta seg av sine egne eiendommer innenfor apanasjen. Jeg vil nødig sette meg til doms over kongen. Men kongen bør ikke drive med slik kryssubsidiering, som ikke er tillatt etter regelverket, har Lorentsen, som var ekspedisjonssjef i departementet, tidligere sagt til Dagbladet.