bilindustrien

fra extra

Når du hører vestlige politiske ledere prate om Afghanistan-oppdraget, forteller de helst en historie om framskritt. Men fra felten rapporteres det om kamper som sprer seg, og en økonomi i sjokk

- Det er vanskelig å være optimist, sier Kristian Berg Harpviken til NTB.

Verden ser et annet sted

Direktøren ved fredsforskningsinstituttet PRIO ser mørkt på Afghanistans framtid. Etter 15 år med krig har verdenssamfunnets oppmerksomhet forflyttet seg til nye kriser. Men det betyr ikke at situasjonen i Afghanistan er blitt noe bedre. Snarere tvert imot.

- Det går gradvis i feil retning, og det er forferdelig vanskelig å se hva som i overskuelig framtid skal snu det, sier Harpviken.

Giverlandskonferanse

I dag er EU vertskap for en giverkonferanse for Afghanistan der over 70 land og 20 internasjonale organisasjoner deltar. I forkant av konferansen har EU fôret mediene med informasjon om framskrittene som er gjort de siste årene:

• Tilgangen til grunnleggende helsehjelp har gÃ¥tt fra 9 prosent til mer enn 57 prosent.
• Antall helsestasjoner har økt fra 496 i 2002 til over 2000 i 2012.
• Mødredødeligheten er nesten halvert.
• Forventet levealder har økt fra 44 Ã¥r til 60 Ã¥r.
• Antall skoleelever er tidoblet til over 8 millioner, og andelen jenter har steget til 39 prosent fra tilnærmet null.
• Bruttonasjonalproduktet har økt fra 120 dollar per person i 2001 til 624 dollar per person i dag.
• Andelen kvinner i regjeringen og nasjonalforsamlingen har steget til over 20 prosent.

Økonomi i vansker

Disse framskrittene er reelle nok. Men for å forstå situasjonen, må man også se på hva som ikke blir sagt, mener Harpviken.

Han framhever økonomien i Afghanistan som ett av de viktigste problemene. Den ble utsatt for et kraftig sjokk da de utenlandske kampstyrkene ble trukket ut av landet. Hundretusener av arbeidsplasser og et stort marked for varer og tjenester gikk tapt.

- De økonomiske konsekvensene av tilbaketrekningen var mye større enn noen hadde forutsett, sier Harpviken.

Samtidig er landet blitt mer utrygt. Antall væpnede sammenstøt har økt, og regjeringen har kontroll i færre distrikter enn før. Og i hovedstaden Kabul henger samlingsregjeringen i en tynn tråd.

Flere flykter

Dan Tyler, regional rådgiver i Flyktninghjelpen, mener det er et påfallende misforhold mellom det som blir presentert av politikerne, og den virkeligheten som møter hjelpearbeiderne på bakken.

- Sannheten er at situasjonen er i ferd med å bli verre i Afghanistan. Det største problemet vi møter, er en kraftig økning i antallet mennesker som er internt fordrevet på grunn av konflikten. Bare i fjor økte antallet med over 200 000. Det har steget til 250 000 i 2016, og ifølge de siste prognosene fra FN vil det stige videre til 400 000 innen utgangen av året, sier han til NTB.

Optimismen borte

Tyler peker på intensiveringen av kampene i Afghanistan som den viktigste forklaringen. Ifølge ham er kampene blitt dramatisk mye verre siden de siste utenlandske kampstyrkene trakk seg ut i 2014.

Samtidig flykter titusener ut av landet.

- Min oppfatning er at når så mange flykter fra Afghanistan nå, så er den viktigste grunnen at de ikke ser noen framtid. Det er optimismen som svikter, sier Harpviken.

(NTB)