Det kom ikke som noen stor overraskelse da det i forrige uke ble kjent at USA hadde økt sitt troppebidrag i Irak med 600 soldater. Forsterkningene skal settes inn i den pågående kampen om den IS-kontrollerte byen Mosul.
DEN IRAKISKE hæren har ved hjelp av bombefly og regulære soldater og spesialstyrker fra USA rykket stadig nordover etter at den såkalte islamske staten, IS, måtte flykte fra den strategisk viktige byen Fallujah i juni. Neste mål var Mosul, Iraks tredje største by, med store oljefelter i provinsen ved samme navn. Mosul ble erobret av IS i 2014.
FOR HALVANNEN UKE siden ble det rapportert at byen og distriktet Sharqat var erobret fra IS. Byen ligger rundt ti mil sør for Mosul. Det skal være enkelte IS-lommer i Sharqat fremdeles, men den irakisk-amerikanske offensiven fortsetter nordover. Flesteparten av de nyankomne amerikanske soldatene vil bli utplassert ved flybasen utenfor oljebyen Qayyara rundt seks mil sør for Mosul. Her hadde IS kontrollen inntil slutten av august. Da de forlot området, gjorde de som Saddam Hussein i Kuwait i 1991 og satte fyr på en rekke oljebrønner.
Frankrike har siden terroraksjonen i Nice i juli deltatt i kampene mot IS med fire artilleriskyts. I forrige uke var det franske hangarskipet «Charles de Gaulle» på plass i det østlige Middelhavet, og før helgen begynte franske jagerfly å bombe IS-kontrollerte områder rundt Mosul, sammen med amerikanske flystyrker.
FRANSKE MYNDIGHETER har ikke minst på grunn av terroraksjonene i Frankrike i år og i fjor et sterkt ønske om å knuse IS. USA har det samme målet, men her spiller tida en viktig rolle. For krigen er også politikk.
Det har lenge vært snakk om at Barack Obama ønsker at Mosul skal erobres fra IS før han forlater Det hvite hus i januar. Men ettersom presidentvalget har nærmet seg og Hillary Clintons forsprang til Donald Trumf har minket, har Obama tydeligvis fått mer hastverk. Hva vil vel være bedre enn å forære Hillary Clinton Mosul som gave under innspurten av valgkampen?
Den konservative avisa The Washington Times har snakket med en tidligere general som gjennom sine militære venner i Bagdad har fått vite at president Obama ivrer for en intensivert offensiv mot Mosul, noe som bekymrer de amerikanske styrkene i Irak. Frykten er at forberedelsene til en så tøff og omfattende kamp ikke er gode nok.
DEN AMERIKANSKE journalisten og analytikeren Joe Lauria skriver fra Erbil, hovedstaden i det selvstyrte kurdiske Nord-Irak, at man der venter at offensiven vil starte i midten av oktober. Lauria har snakket med folk i Mosul som sier at IS-krigerne nesten har forsvunnet fra gatene i Mosul. Om dette er riktig, kan det bety at islamistgruppa forbereder seg på kamp eller at IS-terroristene planlegger flukt, slik det skjedde i Fallujah. Det siste er trolig det minst sannsynlige. For hvis Mosul faller, vil IS miste mye av kontrollen over irakiske områder.
Kurdiske Peshmerga-soldater står både nord, vest og øst for Mosul, og deres slagkraft vil være helt avgjørende når storangrepet på Mosul innledes. Men ingen venter noen lett kamp. Mosul hadde mellom 2 millioner og 2,5 millioner innbyggere før IS erobret byen for to år siden. Trolig er opptil én million igjen. Det antas at IS har mellom 5000 og 10 000 krigere i byen. Flybombing er risikabelt av hensyn til sivile liv, og bakkeangrep mot Mosul kan i verste fall bli rene hus til hus-operasjoner. Obama tar derfor også en sjanse hvis han går til storangrep nå. Mislykkes han militært, kan det føre til økt oppslutning for Trump. Blir mange sivile drept, vil det også kunne gå ut over Hillary Clintons vinnersjanser.
MANGE OBSERVATØRER mener det vil være umulig å sikre seg full kontroll over Mosul før presidentvalget. Og enda flere er bekymret for hva som vil skje når byen blir såkalt frigjort, enten det blir i høst eller neste år. For hvem skal ta kontrollen over Mosul og de rike oljefeltene i provinsen?
Kurderne ønsker å innlemme Mosul i sin selvstyrte stat, men det tillater neppe amerikanerne. Å holde Erbil-regjeringen utenfor all oljegevinst i Mosul vil imidlertid bli vanskeligere. Men også den sjia-dominerte regjeringen i Bagdad ønsker full kontroll over Mosuls oljeforekomster. Derfor er det fare for at innbyggerne i den viktige byen ikke vil oppleve fredelige tilstander selv om IS-terroren er over.
I MELLOMTIDA forbereder FN og humanitære organisasjoner seg på å ta imot flere hundre tusen flyktninger som trolig vil forlate Mosul når det avgjørende slaget er i gang. De ville trolig sett litt lysere på framtida om ikke de hadde hatt det amerikanske presidentvalget å forholde seg til.