(Dagbladet): – Vi er ikke dårlige mennesker. Vi er bare verktøy, engler som gjør det Gud har skapt oss for: å sende dårlige sjeler tilbake til himmelen.
Det sier en filippinsk politimann til The Guardian under et intervju i Manila.
Han hevder å ha bidratt til 87 drap de siste tre månedene.
Dette som en av flere politimenn som reiser ut i nattas mørke iført svarte hettegensere, for så å ta livet av kriminelle, flytte likene og dumpe dem i nabobyer.
Deretter setter de, ifølge kilden til den britiske avisa, klistremerker på likene. På merkelappene står det ord som «langer» eller «ringleder».
- Vi dreper ikke fordi vi liker det, men hvis det dreier seg om en hardbarka kriminell som lever livet sitt som en parasitt, viser vi ingen nåde, hevder mannen overfor The Guardian.
Hevder politiavdeling aktivt dreper
Han sier han tilhører en av ti hemmelige politigrupper som aktivt dreper filippinske lovbrytere.
De skiller seg, ifølge politimannen, fra sivile «dødsskvadroner», samt korrupte tjenestemenn som tar loven i hender, ved at de jobber på oppdrag fra politiet.
The Guardian skriver at de har kontaktet Det nasjonale politiet i Filippinene (PNP) – avdelingen politimannen jobber for.
De har ikke kommentert påstandene til mannen.
Kritikk fra FN
Vis mer
Politimannens påståtte drapsrekke startet etter at Rodrigo Duterte ble president den 1. juli.
Siden da har 3600 mennesker blitt drept i landet, noe som har ført til skarp internasjonal kritikk.
Blant aktørene som har gått til angrep på Duterte er FN og USA. De anklaget ham for å oppmuntre til drapene utført av såkalte «dødsskvadroner».
Dette er bevæpnede mennesker som tar loven i egne hender for å straffe lovbrytere, og andre personer de ønsker å drepe.
- Vi ber om at de filippinske myndighetene beskytter målene for disse henrettelsene. Påstander om en krig mot ulovlig narkotikahandel fritar ikke Filippinene fra sine internasjonale rettigheter, sa Agnes Callamard, talsperson for FN, ifølge CNN.
Presidenten har på sin side avvist noen involvering i drapsbølgen, og avfeid anklagene om politidrap som handlinger begått i selvforsvar.
- Kanskje vi bare skal forlate hele FN, uttalte den tidligere borgermesteren av millionbyen Davao i etterkant av beskyldningene fra organisasjonen.
Lang historie med dødsgjenger
Arne Røkkum, sosialantropolog og professor emeritus ved Kulturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo (UiO), sier at de såkalte dødsskvadronene har en lang historie i Filippinene.
Også før Rodrigo Duterte ble president tidligere i år.
- På Filippinene, i motsetning til Norge, har staten ikke monopol på væpnet makt. En lov gjør at privatpersoner, som politikere og forretningsmenn, kan ha sine egne små hærer, sier Røkkum til Dagbladet.
- Ingen håndfaste beviser mot Duterte
Situasjonen han omtaler har bidratt til framveksten av dødsskvadronene.
Den har også ført til et uoversiktlig bilde der det er vanskelig å vite hvem som står bak attentater – særlig ettersom gjerningsmennene sjelden blir tatt av politet.
Duterte har imidlertid skilt seg ut med sin retorikk. Særlig ved å oppmuntre til angrep på narkotikabrukere og langere.
- At han er løsmunnet har definitivt bidratt til volden, men det er hittil ikke noen håndfaste beviser på at Duterte har noen direkte forbindelse til gjengene, sier Røkkum til Dagbladet.
Populær retorikk
Forskeren, som lenge har gjort feltarbeid på Filippinene, opplever at retorikken til Duterte treffer folkemassene.
Dette fordi filippinere lever i frykt for kriminelle.
- Hvis vi nordmenn hadde levd hele vårt liv i Bronx, hadde vi vært redde for å gå ut døra. Som borgermester i Davao beviste Duterte at det var mulig å gjøre en endring. Det har gjort ham populær, sier Røkkum.
Blir sett på som handlekraftig
Sosialantropologen viser til en spørreundersøkelse gjennomført i juli.
Der hadde Duterte støtte fra 91 prosent av befolkningen, samme måned som 900 mennesker døde i forbindelse med politioperasjoner, ifølge NBC News.
Røkkum understreker imidlertid at presidenten har skaffet seg oppslutning på andre grunnlag enn kampen mot narkotika.
- Duterte blir sett på som langt mer handlekraftig enn sin forgjenger, og som borgermester fikk han til sosiale reformer. Han har blant annet engasjert seg for å få til velferdsordninger for kvinner og økt tilrettelegging for handicappede, sier Arne Røkkum til Dagbladet.