Det begynner heldigvis å bli en stund siden abort var den eneste løsningen på uønsket graviditet. Så har også aborttallene gått jevnt nedover i vår del av verden de siste åra.
I Norge er det Oslo-jenter i alderen 20-24 år som oftest tar abort, ifølge rapporten «Oslo-helsa» som Oslo kommune ga ut i sommer. Ifølge Folkehelseinstituttet er det også kvinner i denne aldersgruppa som har høyest forbruk av prevensjon. Dette stemmer godt med hva et forskerteam ved Universitetet i Oslo kunne fortelle før jul i fjor: Fire av ti som tar abort har brukt prevensjon. Fire av ti har også tatt abort tidligere. Hvorfor er det sånn?
Feilbruk
Sara Rydland Nærum, politisk rådgiver hos Sex og samfunn, mener mye av årsaken ligger i feil bruk av prevensjon og begrenset tilgang til informasjon om de ulike typene prevensjon.
P-piller er det dominerende prevensjonsmiddelet for norske kvinner mellom 20 og 24 år. Det viser beregninger seniorforsker Kari Furu i Reseptregisteret ved Folkehelseinstituttet har gjort for Magasinet. 49 prosent av kvinner mellom 20 og 24 år foretrekker p-piller.
- I denne aldersgruppa er det primært vaginalring og p-stav som brukes av de andre langtidsvirkende prevensjonsmidlene, opplyser Furu, som mener at årsaken til p-pillenes popularitet trolig er mindre kunnskap om langtidsvirkningene av alternative midler, samt at mange opplever endringer i blødningsmønsteret ved bruk av p-stav.
Passer ikke alle
En fersk undersøkelse gjort av forskere ved Universitetet i Tromsø, viser for øvrig at selv om bruken av p-stav ble doblet fra 2006 til 2012, utgjorde det bare 2,4 prosent av den totale bruken av langtidsvirkende prevensjonsmidler. Hovedvekten av brukerne var over 35 år, i tillegg var frafallet stort: Av dem som begynte med implantat, sluttet fire av fem.
- P-piller er fortsatt det mest kjente prevensjonsmiddelet, både blant unge jenter og helsepersonell, sier Rydland Nærum hos Sex og samfunn. P-piller passer ikke for alle, mener hun.
- Det er for eksempel stor risiko for feilbruk, eller at du glemmer å ta dem. Likevel ser vi at det er nærmest automatikk i at ungjentene kommer ut fra legekontoret med en resept på P-piller.
Kunnskapsmangel
Rydland Nærum mener det trengs mer kunnskap, både i befolkningen generelt og blant helsepersonell om alternativ hormonell prevensjon. Statistikken fra reseptregisteret viser at bruken av «annen hormonell prevensjon», vaginalring, hormonspiral, implantat, hormonplaster eller -sprøyter, er på 7 prosent i Oslo.
- En del helsepersonell vet tydeligvis ikke hvordan en p-stav brukes. Kanskje unngår de derfor å skrive det ut, mener Rydland Nærum, som forteller at en del jenter kommer til dem med resepten for å få satt inn implantatet.
Priser ned aborttall
Pris er også viktig. Inntil i år var bare p-piller inkludert i subsidieordningen, hvor alle mellom 16 og 20 år får gratis prevensjon. Fra 1. januar i år er også p-stav og spiral inkludert og helsesøstre og jordmødre kan skrive ut prevensjon. Rydland Nærum tror disse to tiltakene kan bidra til lavere aborttall. For å få tallene ytterligere ned, mener hun at ytterligere to justeringer er nødvendig:
- Subsidieordningen for prevensjon må utvides til å inkludere kvinner opp til 25 år og den nedre aldersgrensa på 16 år må fjernes. Helsesøstre og sykepleiere bør dessuten kunne skrive ut alle typer prevensjon til jenter under 16 år.