«Biler med forbrenningsmotor vil ikke bli produsert etter 2025, sier en amerikansk guru til Teknisk Ukeblad. Elbiler med lang rekkevidde er snart så billige at de tar over. Dessuten vil Uber, bildeling og førerløse biler gjøre bileierskap til historie: «Å eie en bil kommer om 15 år til å bli som å eie en hest i dag.»
Dette er overoptimisme, i en verden der det knapt finns strømnett til å lade en svær elbilpark. Men også logikken halter. Blir elbiler billigere, vil flere kjøpe dem. Hvis selvgående blir vil rulle og gå 60-80 prosent av tiden, vil denne utnyttelsen også senke prisene og øke salget av transporttjenester – med bil. Dermed kan framtiden like gjerne bli flere “hester” – i ustanselig aktivitet.
Høres det forlokkende ut? Hester passer best på landet. Det gjør biler også. I bysentrum gjør føtter og sykler (herunder transportsykler) en bedre jobb. Selv om biler går på strøm, og av seg selv, skaper de støy, skader, slitasje, svevestøv og fedme. De krever plass og hindrer andres framkommelighet. Alle biler i er veien. For hverandre, for myke trafikanter. Og for alle som ønsker et trygt, levende, menneskevennlig bymiljø.
Er biler i veien? Hørt sånt! Bilen får oss av sted. Bilen gir frihet. Bilen er en nødvendighet, bare spør barnefamiliene. Fotgjengere og syklister, derimot, er i veien. Ja, nettopp. «»Tut, tut,» sier onkels bil. Bilismen er ikke bare en enorm, samfunnsmessig realitet, men en ideologi. Og ideologier skjenker selvfølgelighet til tvilsomme ting. Skal vi minske biltettheten, må vi utfordre et tenkesett som har preget to generasjoner vokst opp under demokratiseringen av den private firhjulingen.
Derfor så synd at en av årets viktigste artikler forsvant i sommervarmen – «La inntauingen begynne» av Ulrik Eriksen, frilansskribent og kritiker i Morgenbladet. (Artikkelen er tilgjengelig på samtiden.no og i kronikkversjon i Aftenposten.) Det som burde blitt en omfattende, selvransakende debatt som angår alle urbane nordmenn, ble et innslag på Dagsnytt 18. Ellers var det stille som en Tesla.
Eriksen viser hvordan bilens hegemoni er blitt prentet inn i oss. Hvordan vi fortsatt anser bilen – selv under «det grønne skiftet» – anses som en del av løsningen. Bilbransjen, trafikksikkerhetsinteresser, helseorganisjoner og miljøbevegelsen har på magisk vis gjort bilens problemer til argument for å selge enda flere. Men bedre sikkerhet, mindre støy, lavere utslipp, nulltslipp, selvkjøring – alt er behandling av symptomer, mens pasienten er blitt stadig sykere:
Mellom 1984 og 2014 sank andelen daglige reiser til fots eller på sykkel med 26 prosent, bilbruken økte tilsvarende. Biltrafikken inn til Oslo økte med to prosent i 2015, største årlig økning i dette årtusen. Norge har den fjerde største biltettheten i Europa, og ligger på topp 10 i verden. Antall elbiler er økt med 60 000 siden 2010. I samme periode kjøpte vi 240 000 nye bensin- og dieselbiler. Og bilene blir større og tyngre, gjennomsnittsvekten har økt med 30 prosent de siste 20 årene. Det bidrar til utslipp av helsefarlige partikler på grunn av større slitasje på bremseklosser, dekk og asfalt. Elbiler er i snitt 24 prosent tyngre enn vanlige biler.
Alle politikere snakker om å begrense bilbruk, satse kollektivt og bygge sykkelveier. Byrådet i Oslo vil ha et bilfritt sentrum innen 2019. Men de gir folk insentiver til å kjøpe flere biler og kjøre mer med sin elbilpolitikk. Tøffe prioriteringer og ubehagelige tiltak unngås, som ellers i miljøpolitikken. Hva skulle man så ha gjort?
Man kunne sagt at bilen har en plass i byen, men ikke bør ha en dominerende plass. Man kunne sagt at de 20 000 bilene som passerer Kirkeveien hvert døgn skal reduseres til 10 000. Og begynt med å fjerne de 500 gratis p-plassene ved NRK. Hvilket signal sender en arbeidsgiver med dette tilbudet, når buss, trikk og bane er umiddelbart tilgjengelig?
Ved et annet kollektivknutepunkt, på Skøyen, et av Oslo mest attraktive næringsområder, er 15 prosent av arealet viet parkering. Som om noen hadde skuet ut over 80000 kvadratmeter, tilsvarende tomten til tre operahus, og sagt: Her skal vi ikke ha noen produktivitet og innovasjon. Her skal våre ansatte plassere hver sine 2,2 tonn med stål, gummi og glass. (Fossilbilen Porsche Cayenne Turbo S ble 179 000 kroner billigere på siste statsbudsjett.)
BEBOERPARKERING vil hjelpe, men parkeringnormen sier at alle større nye leiligheter i Oslo ha en parkeringsplass. Småhus utenfor Ring 2 skal ha to! Her skal de stå, fars Tesla og mors e-Golf. Velsignet av stat, kommune og klimalobbyistene. Zero jobber aktivt for å fremme bilismen, bare kjerrene går på hydrogen. Fredric Hauge i Bellona stilte ut sin nye Tesla Model X under Arendalsuka. Med falkevingedørene åpne. Ren bilreklame. Som om et bilkonsum i verdenstoppen ikke skader miljø og mennesker i Norge, bare vi slipper CO2-en.
Men hva skriver grønn skattekommisjon? “Å subsidiere bruk av elbiler er et lite målrettet virkemiddel i klimapolitikken siden det også bidrar til kø, støy, lokale utslipp, ulykker og veislitasje.” Disse “marginale eksterne utgiftene” som bilistene påfører samfunnet, er mye høyere enn avgiftene de betaler. Derfor foreslo kommisjonen å gjøre bilbruk dyrere, basert på antall kjørte kilometer, samt hvor og når kjøringen finner sted. Et glimrende forslag. Som Siv Jensen syntes var “krevende”. Siden har vi ikke hørt noe.