NEW YORK (Dagbladet): Aldri før har det vært flere flyktninger og internt fordrevne mennesker i verden. Under årets høynivåuke i FN-hovedkvarteret i New York arrangerer både organisasjonens generalsekretær, Ban Ki-moon og USAs president, Barack Obama svære møter om flyktningsituasjonen.
- Møtene her legger press på de mange landene som ikke bidrar noe særlig, sier Solberg.
Listhaug lover å jobbe på høygir. Hun vil at flere land som har borgere som har kommet til Norge som flyktninger, men fått avslag, skal ta dem tilbake.
- Jeg er veldig opptatt av at vi skal få på plass flere returavtaler. Derfor kommer jeg til å ha møter med en rekke land for å diskutere det. Det er blant annet Iran og Marokko, som vi ønsker et tettere samarbeid med, sier innvandringsministeren der hun står i regnet utenfor FN-hovedkvarteret sammen med statsminister Erna Solberg.
Listhaug mener det er helt avgjørende at land tar sine borgere tilbake.
- Dersom vi ikke får sendt tilbake de personene som ikke får opphold i Norge, så er det med på å undergrave hele asylsystemet, sier innvandringsministeren.
- Veldig negativt
Solberg og Listhaug er dessuten i USA midt under den amerikanske presidentvalgkampen. Som en verdensmakt vil landets politikk bety svært mye for den internasjonale flyktningsituasjonen.
Solberg er kritisk til den republikanske presidentkandidaten, Donald Trump. Han har blant annet varslet en svært streng innvandringspolitikk, deportering av udokumenterte innvandrere og særdeles strenge krav for muslimske innvandrere.
- Hva vil det bety for Norge og flyktningsituasjonen dersom Trump blir USAs neste president?
- Det er vanskelig å si på forhånd. Presidentrollen vil også alltid skape presidenten. Det er ting du kan si i en valgkamp, som du ikke kan gjøre som president, sier Solberg til Dagbladet og bruker president George W. Bush som eksempel:
- Det er mange som har glemt at Bush var en president som økte bistanden fra USA til Afrika veldig. Han hadde en stor stjerne i Afrika og tok imot veldig mange kvoteflyktninger.
Vis mer
- Men hva om Trump holder det han har lovet i innvandringspolitikken?
- Det vil være veldig negativt, men dagens administrasjon kan ikke slå seg på brystet og si at de har gjort mye. 10 000 flyktninger fra Syria er ikke mange når Norge tar imot 3 000. Det er ikke imponerende.
- Du er skuffet over Obama?
- Nei, USA gjør mye, men de er for eksempel ikke oppe i 0,7 prosent av BNP til bistand. De har heller ikke mange kvoteflyktninger. De kunne gjort mer, slår statsministeren fast.
Store forskjeller
Samtidig påpeker hun at USA har en helt annen historie med innvandring enn Norge, og at de har en politikk som fører til større forskjeller.
- De har en politikk hvor du kan komme hit, men du får veldig lite hjelp. Du må klare deg selv. I Norge er det ikke sånn. I Norge har du rettigheter når du kommer. Vi ønsker et land med mindre forskjeller, sier Solberg.
Får kritikk
Samtidig har Norge fått kritikk fra blant annet FN for brudd på Flyktningkonvensjonen. Innvandringsminister Listhaug jobber dessuten aktivt med å se på om Norge kan tøye politikken i mest mulig restriktiv retning.
- Vi vil aldri legge opp til en politikk som bryter med de konvensjonene Norge har skrevet under på. Men vi er opptatt av at vi i ei tid der vi ser at presset på Europa er stort, og at det kommer til å fortsette, utnytter det handlingsrommet som finnes innenfor konvensjonene vi har undertegnet, sier Listhaug.
Samtidig innrømmer statsråden at hun neppe får gjennomslag for bedre returavtaler med alle landene hun møter for bedre returavtaler.
- Dette er et langsiktig arbeid. Det er viktig å innlede et godt samarbeid. Det har vi med disse landene, og det må vi fortsette med. Med mange land fungerer dette godt, med andre land er det større utfordringer, sier Listhaug.
Fengsling av barn
Solberg forsvarer også at Norge aktivt har forhandlet vekk en forpliktelse i en FN-tekst om aldri å fengsle barn, slik Aftenposten omtalte mandag. Statsministeren viser til at Norge gikk inn for ordlyden som brukes i Barnekonvensjonen.
- Må Norge kunne fengsle barn for å opprettholde asylinstituttet?
- Vi må kunne holde igjen barnefamilier for å kunne registrere dem, sånn at vi kjenner identiteten deres. Hvis ikke, vil ikke flyktningsystemet fungerer. Det var det som sto på spill i fjor. Da alle ble vinket videre, brøt hele asylsystemet sammen, sier Solberg.