At Facebook tok til vettet og tillot det ikoniske bildet av Kim Phuc fra Vietnamkrigen forandrer lite med det systematiske problemet som oppstår fordi Facebook har sentralisert makt over en så viktig kommunikasjonsplattform.
Vis mer
Som Seher Aydar påpeker, bilder som allerede har blitt ikoniske er det enkelt å samles om, det er mange andre tilfeller som er langt vanskeligere, men som likevel må være en del av det offentlige ordskiftet.
Selv om vi lett kan enes om Facebook ikke bør sensurere slike bilder er er det viktig å merke seg kommentarene til Torgeir Waterhouse i IKT-Norge: Facebook er ikke det åpne samfunnet, det er ikke sikkert de kunne hatt geografiske og kulturelle differensierte regler om de så ville. Problemet ligger på et mer fundamentalt nivå: At sosiale medier har blitt sentralisert, at det i praksis finnes ett nettverk, Facebook, som fullstendig dominerer et bredt felt av sosiale medier.
Dette er langt fra det eneste problemet Facebook gir: Gjennom å kontrollere en stor del av nyhetsdistribusjonen kan de sette betingelser for det redaksjonelle arbeidet og også kontrollere pengestrømmer. Det gjør også at istedetfor en redaktørstyrt samling artikler, blir folk i dag servert en samling artikler satt sammen automatisk av en algoritme som ikke kan forstås i detalj. Dette kan føre til at det dannes skadelige «ekko-kamre» der folk ikke er eksponert for motstridende oppfatninger. Facebook har også laget en ganske lukket plattform der videre innovasjon er betinget av Facebooks bifall.
I spørreundersøkelser forteller en majoritet av brukerne at firmaer som Facebook har en for stor og invaderende kontroll av deres liv, men at de føler at de ikke kan gjøre noe med det. At brukerne ikke bryr seg om privatlivets fred er en myte, de bryr seg, men teknologien har gjort dem maktesløse, mens den skulle styrket dem.
For å forstå hvorfor folk finner seg i alle problemene Facebook forårsaker må vi innse at Facebook er nyttig. Det er også viktig at Facebook utnyttet nettverkseffektene (der brukbarheten til et nettverk øker fortere og fortere jo fler som bruker det) til sin fordel. Nå som «alle» er på Facebook lager det en sterk grunn til å bli der.
Likevel, gjennom historien, har det vist seg at åpne systemer, som f.eks. World Wide Web, har vært en viktig drivkraft i innovasjon, og dette er nøkkelen til å løse problemene Facebook lager.
Vi må lage et åpent, desentralisert system som er like nyttig som Facebook. Min forskning handler nettopp om teknologiske løsninger for slike systemer, som i mange tilfeller er vanskeligere å lage enn sentraliserte systemer.
Problemet er også å få et slikt system opp til et antall brukere der nettverkseffektene jobber for det åpne systemet. Uten det kan ikke Facebook erstattes.
Eirik Newth skrev i Dagbladet om problemet kort etter at Tom Egeland publiserte bildet, der han siterte Clay Shirky på at det må være en politisk løsning. Geir Ramnefjell kalte også på EU for en politisk løsning. Selv om jeg deler mange av observasjonene og idealene med Newth, er jeg ikke enig: Markedet har sviktet fordi vi, teknologene, har sviktet ved flere anledninger til å lage et nyttig alternativ.
Jeg er dessuten ikke sikker på at det å regulere hvilke ytringer private bedrifter skal publisere er ønskelig. Politiske tiltak vil ha liten effekt så lenge det fundamentale problemet blir stående:
Sentralisering av det sosiale nettverket, og det største sosiale nettverket er det mest nyttige. Mitt forslag er å skape et nyttig, åpent, desentralisert sosialt nettverk, det kan gi grunnlaget for å løse problemene i all sin bredde.
Selv om åpne teknologier tenderer til å vinne over lukkede i det lange løp, så kan Facebook sitt enorme omfang virke som et uoverstigelig hinder. Likevel, teknologien kan endre seg fort og giganter har falt før, og det kan skje igjen.
Jeg tror nøkkelen ligger i at nyhetsmediene må innse at de må bidra til veksten i åpne, desentraliserte systemer. I en lukket, sentralisert verden kan det bare være en vinner, og den vinneren har vist seg å være Facebook. Geir Ramnefjell beskylder Schibsted for å mele sin egen kake, men som selv om mediene har gjort mange feil i responsen til sosiale medier, og selv om et nasjonalt Schibsted-kontrollert sosialt nettverk vil være enda en slik feil, er det ikke tvil om at Facebooks makt representerer et demokratisk problem.
For et par år siden ble et prosjekt ved navn Crosscloud startet ved det prestisjetunge Massachusetts Institute of Technology i USA med nettopp den bakgrunnen at folk ikke bør fanges i lukket teknologi som Facebook. Jeg har god kontakt med folkene bak Crosscloud og jeg ønsker å starte en norsk avlegger nettopp for å hjelpe nyhetsmediene med å gjenvinne noe av kontrollen med det redaksjonelle innholdet, i bytte mot at nyhetsmediene skaffer oppmerksomheten som skal til for at et åpent, desentralisert system skal vinne.
Crosscloud må være nyttig for brukerne for at det skal ta av, og vil selvfølgelig kunne støtte den typen brukerinteraksjon som Facebook gjør i dag der sammenkomster deles og planlegges, minner deles, og selvfølgelig hvor redaksjonelt innhold distribueres. Nytten kan også gå langt utover dette:
Crosscloud kan også bli plattformen der personlig informasjon deles med myndighetene. Vi tenker oss også eksempler der folk kan dele data om solcellepanelene sine for å forbedre produksjonen, hjelpe folk med å finne produkter de ønsker å kjøpe uten å kompromittere sitt eget privatliv.
Problemet som må løses først er å gjøre det nyttig nok for et stort nok antall brukere, og jeg tror dette kan gjøres sammen med å gi redaktøren tilbake noe av den tapte redaksjonelle påvirkningen og ved å hjelpe journalistikken. Men vi må gjøre det sammen.
- Les mer på Kjetil Kjernsmos blogg.