–Etter denne åpningen her er det ingen tvil. Vi står foran tidenes dansehøst! sier Katrine Moholt.
Det er fredag 26. august, sesongpremieren på «Skal vi danse». Årets deltakere har akkurat flashdanset seg inn i TV 2s studio i Nydalen i Oslo. Programleder Moholt smiler og fortsetter:
–En annen ting som er helt fantastisk i år, er at for første gang har TV 2 valgt å spare nyhetene til litt seinere på kvelden. Det betyr at «Skal vi danse» blir en to timer lang dansefest, helt uavbrutt av andre programmer. Så alle barn: Nå kan dere sitte oppe og se «Skal vi danse» til det er ferdig, sier Katrine Moholt.
–«Yeah!» roper medprogramleder Samuel Massie og løfter armene i været.
–«Whoohooo!» hoier Moholt.
Flyttingen av nyhetene til fordel for «Skal vi danse» og «God kveld, Norge» er et tydelig signal på hvor TV 2 ønsker å plassere seg i tida framover. Bred underholdning framfor hard news. Kos foran krim.
Det er en kalkulert risiko, men så står kanalen også overfor en mye omtalt skjebnehøst. I august valgte TV 2-ledelsen å avstå fra kulturminister Linda Hofstad Hellelands avtale om kommersiell allmennkringkaster. Den gamle avtalen går ut ved nyttår, og TV 2-sjef Olav T. Sandnes har tydelig signalisert at de ønsker en form for statlig «kompensasjon» for å fortsette å oppfylle allmennkringkasterpliktene. Samtidig skal det gjennomføres betydelige kostnadskutt. 350 millioner skal spares før 2020.
Leder
Sluttpakkefristen går ut i dag.
Med så mye turbulens hadde det selvfølgelig vært en fordel om seertallene reflekterte den brede underholdningssatsingen.
Men de tallene Dagbladet presenterer i dag er ikke like entusiastiske som Katrine Moholt. Etter at nyhetssendingene på lørdagene ble flyttet fra 21:00 til 22:00, har seertallet falt med 120 000. Fra et gjennomsnitt på 394 000 i 2015, har bare 272 000 nordmenn sett nyhetssendingen de siste lørdagene. Da hadde det selvfølgelig vært et plaster på såret om «Skal vi danse»-tallene hadde kompensert for dette, men nei. Premieresendingen lå bare 50 000 over fjorårets tall.
Og ikke nok med det. Alle kanalens brede storsatsinger taper terreng. Forrige uke gruste NRK all konkurranse. Av de ti mest sette programmene på norsk tv, var åtte en del av statskanalens helgepakke. Vi snakker «Nytt på nytt», «Skavlan», «Stjernekamp» «Side om side», «Lindmo», «Norge rundt». Først på niendeplass dukker «Senkveld med Thomas og Harald» opp, med sine 516 00 seere.
Det er ikke bra.
Det er én ting at det strengt tatt ikke er NRKs mandat å være størst. Det er NRKs mandat å sikre mangfoldet, og det gjør de ikke når de legger seg så tett opp mot de kommersielle kanalenes helgetilbud som de gjør med «Stjernekamp». For dem som ikke er interessert i bred familieunderholdning, blir veien til Netflix og Facebook kort. Hva NRK er, og hvor NRK skal legge seg overfor de andre kanalene, burde være gjenstand for mye mer offentlig debatt enn det er i dag.
Men denne kommentaren handler først og fremst om TV 2, og da må spørsmålet være: Hva er det TV 2 gjør galt akkurat nå?
Det er en ekstremt sammensatt problemstilling. Samtidig er det ingen tvil om at kanalen opplever slitasje på de største flatene. Mangelen på nyskapning er påfallende. Ta «Senkveld med Thomas og Harald», for eksempel, som på sitt største hadde over en million seere. De er inne i sin 29. sesong, men tror tilsynelatende at fornyelse er å kjøpe en ny programlederpult og legge den gamle ut på Finn. «Skal vi danse» og «Jakten på kjærligheten» er ikke akkurat ungsauer i programfloraen. «The Stream» er for så vidt en nysatsing, men et program der tenåringer synger foran et ekspertpanel kan vel knapt kalles en nyskapning.
Norske produsentselskaper har lenge murret over at det bare er koselige pitcher som når fram hos TV 2. Satt på spissen: Hvis ikke programmet har «den gode armkroken», for å sitere en «Jakten på kjærligheten»-deltaker, er det bare å glemme det.
Kos har alltid vært et sikkert kort.
Fram til nå.
Forrige helg hadde de 516 000 seere.
Det er faretruende nært.