Flere medier meldte på mandag om ny forskning som viser at snus er like farlig som røyk. Det oppslagene om den nye forskningen først og fremst viste var dårlig formidling av forskning.
Forskere ved NTNU fikk i august publisert en artikkel i det nettbaserte tidsskriftet PLOS ONE der de hadde analysert tall fra den store befolkningsundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3). I artikkelen hadde forskerne sett på friske menns blodårefunksjon, og sammenhengen med bruk av snus eller røyk.
Resultatene var nedslående for de av oss som snuser. Blodårefunksjonen skilte seg betydelig negativt ut i gruppen som bare snuste og ikke røyket!
Betyr det da at snus er like farlig som røyk, slik universitetet NTNU selv skrev i en overskrift på forskning.no?
Nei.
Av flere grunner, og her kommer et par av dem.
For det første ser forskerne bare på funksjonen til blodårene. Dårlig funksjon målt med metoden kan vise mulige forstadier til hjerte- og karsykdommer. Altså vil flere med dårlig blodårefunksjon for eksempel få hjerteinfarkt senere i livet.
Men røyk er farlig av langt flere grunner enn at det fører til hjerte- og karsykdommer. Det fører blant annet til lungekreft og lungesykdommer som KOLS. Den økte risikoen for både kreft og KOLS fjernes fullstendig ved å velge snus framfor røyk.
For det andre er utvalget, altså antall mennesker som er undersøkt, lite. Omtrent 1500 menn deltok totalt, blant disse tilhørte 100 menn gruppen som bare brukte snus og ikke røyk, og i tillegg var utrente.
Det kan være mange grunner til at disse 100 hadde dårligere blodårefunksjon. I artikkelen tar forskerne høyde for systematiske forskjeller i alder, utdanning og inntekt mellom de ikke-røykende snuserne og andre, men dette er bare tre av en mengde kjente og ukjente risikoer for dårlig blodårefunksjon. Kanskje har de 100 dårligere gener enn de andre 1400? Det kan vi ikke vite, og konklusjonene våre bør derfor gjenspeile denne usikkerheten.
Den viktigste årsaken til at vi ikke kan slå fast at snus er like farlig som røyk, selv ikke sett for hjerte- og karsykdommer isolert, er at det er alt for tidlig å si. Forskning gir ikke så bastante resultater så fort.
Vi har tidligere hatt grunn til å mistenke en sammenheng mellom hjerte- og karsykdommer og snusing. Den mistanken er nå litt forsterket. Så må vi finne nye måter (og bedre og dyrere måter!) å undersøke antakelsen på. Slik bygger vi steg for steg ny kunnskap, i en saktegående og møysommelig prosess.
Denne trege prosessen passer dårlig inn i en hurtig mediehverdag. Det er allikevel viktig for forståelsen for forskning i befolkningen at vi finner måter å formidle forskning på, uten å slå på stortromma hver gang. Det er kanskje forståelig at tabloidene blåser opp enkeltfunn her og der. Men NTNU burde vite bedre enn å blåse opp sine egne resultater langt over det de har dekning for å si.
Enkeltresultater i forskningen som snur opp-ned på det vi vet er like sjeldne som regn i ørkenen. Det betyr ikke at forskning som artikkelen fra NTNU er uviktig. Tvert imot! Majoriteten av forskning som driver vitenskapen framover er nettopp av denne typen, og det er viktig å formidle det på en god måte til befolkningen.
Det er mange gode grunner til å bytte fra røyk til snus. Det betyr ikke at det er lurt å velge snus. Snus er dyrt og avhengighetsskapende, og fører til andre helseplager. At det er «like farlig som røyking» stemmer derimot ikke.