(Dagbladet): Kong Haralds ord i Slottsparken i går har ikke gått upåaktet hen.
Talen ble av retorikkekspert Trygve Svensson omtalt som «både proff og poetisk», mens andre har hyllet den på sosiale medier.
Halvor Fosli, sosiolog og forfatter av boka «Fremmed i eget land», mener det ligger en fin intensjon bak talen til kong Harald.
Da Dagbladet kontakter ham fredag sier han likevel at ordene ikke må sees på som en tilstandsrapport på dagens Norge.
- Snakker fram et ideal
Fosli opplever at kongen først og fremst snakker fram et ideal.
- Han omtaler hvordan vi vi gjerne vil se Norges framtid. En framtid med et folk som bevarer tillit og raushet, men jeg synes at han maler et rosenrødt bilde. Det er kongens rolle å virke samlende og appellere til det beste i folk, men den er ikke beskrivende, sier Fosli til Dagbladet.
Den tidligere Aschehoug-redaktøren legger særlig vekt på to grupper han mener at kongen ikke tok opp i går.
Personer som ikke føler seg norske, selv om de befinner seg i landet, og de som ønsker å være norske, men som opplever å bli stilt spørsmålstegn ved.
- Det som slår meg er at kongen ikke tar hensyn til at det er mange som ikke vil være norske. Samtidig ønsker andre å være norske, men opplever spørsmål som «hvor er du egentlig fra», sier Fosli.
Uenig med Harald
Forfatteren mener at det ikke er et bestemt verdisett som kjennetegner det å være norsk, men mener at man må ønske å være norsk om man skal være det.
- Man må kunne si «Ja, vi elsker», og faktisk mene det, sier Fosli, og trekker blant annet fram at få svensker i Norge vil omtale seg selv som norske.
Han reagerer også på kongens anerkjennelse av at personer kan ha tilhørighet i flere land.
- Jeg mener at man ikke kan ha en slik dobbel identitet. Slik jeg forstår det må man også kunne det norske språket for å være norsk. Hvis ikke så blir man for eksempel en pakistaner i Norge, uten at det er noe galt med det, sier Halvor Fosli til Dagbladet.
- Nydelig tale
Der Fosli reagerer på kongens innstilling til dobbel tilhørighet, mener Ann-Magrit Austenå at nettopp dette gjorde talen god.
Generalsekretæren i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) omtaler den som en «nydelig tale».
Norsk lov gir ikke alle rett til å ha dobbelt statsborgerskap. Austenå opplever at kongen tar et litt annet utgangspunkt.
Mener tidspunktet er viktig
Dette blant annet ved å omtale sine egne forbindelser til utlandet.
- Kongen gjør begrepet norsk til et veldig vidt begrep. Selv om vi er forskjellige, så er vi alle norske. Han åpner for at vi kan ha røtter mer enn et sted, og fremdeles være like norsk som andre, sier Austenå.
NOAS-generalsekretæren mener at talen er viktig, særlig på grunn av tidspunktet den kommer på.
- Den politiske diskusjonen er så polarisert, mens Norge blir stadig mer mangfoldig. For fem år siden drepte en terrorist mange uskyldige mennesker fordi han var motstander av dette mangfoldet. Kongen maler et helt annet bilde, sier Ann-Magrit Austenå.
- Udelt positive reaksjoner fra innvandrere
Talen til kongen har blitt svært godt tatt i mot av innvandrere. Det sier rådgiver Sylo Taraku i tankesmien Agenda.
- Reaksjonene er udelt positive, og det virker som at alle har fått den med seg. Mange sliter med å finne seg til rette i Norge, og da er det veldig viktig at man blir møtt med slike signaler, sier Taraku.
Taraku mener, i likhet med Austenå, at talen til kongen virker samlende, selv om den ikke nødvendigvis beskriver virkeligheten i dagens Norge.
- Kongen er samlende
Han er glad for at kongen sier at Norge som land rommer mange ulike religioner, og at man kan være norsk selv om man har sterke bånd i utlandet.
Ifølge Taraku, så er det også viktig at budskapet kommer fra nettopp kong Harald.
- Kongen og 17. mai er det som har størst samlende verdi for innvandrere i Norge. Folk lytter til ham, selv de som ikke er tilhengere av monarkiet, sier Sylo Taraku til Dagbladet.