bilindustrien

(Dagbladet): Gårsdagens Dagbladet-kommentar om hvorfor du bør være forsiktig når du deler savnetmeldinger på Facebook er så langt delt over 4200 ganger på sosiale medier. Nå ber også politiet folk om å være forsiktig med delingen.

- Vi forstår at folk ønsker å hjelpe ved å videreformidle savnetmeldinger på sosiale medier. Det folk likevel ikke alltid vet er hva slags motivasjon som ligger bak en savnetmelding og at den kan være kriminell karakter, sier presseansvarlig Ida Dahl Nilssen i Kripos til Dagbladet.

- Noen vil være borte

Politiet sier folk må være forsiktige når de deler savnetmeldinger på sosiale medier. For hvorfor er denne personen etterlyst? Mange personer som blir borte, har selv valgt å dra uten å si ifra. Andre har noen å gjemme seg for.

Og det er her det kan gå galt.

- Vår henstilling er at folk må være bevisste og forsiktige når de deler savnetmeldinger på sosiale medier, understreker Nilssen i Kripos.

Gruppa Savnet i Norge jobber med å spre savnetmeldinger på sosiale medier. Initiativtaker Terje Helberg sier de får inn henvendelser de rett og slett ikke kan videreformidle.

- Det er mange falske etterlysninger i omløp og folk deler gjerne etterlysninger helt ukritisk, uten at de har noen kjennskap til vedkommende overhode. Det er jo noen folk som skal være borte, sier Helberg til Dagbladet.

- Dette kan du dele

Han nevner som eksempel unger som lever på beredskapshjem og har blitt tatt fra foreldrene, hvorpå foreldrene da vil finne dem og legger ut en savnetmelding. Hva om det var vold i hjemmet? Eller om kvinnen som er ettersøkt av ektemannen rømte fordi han slo henne?

- Det finnes mange kreative foreldre og ektefeller som går til drastiske skritt. Vi har fått veldig mange henvendelser som vi nekter å legge ut, sier Helberg, og understreker at de aldri deler savnetsaker som ikke er meldt inn hos politiet:

- Hvis det står et privat telefonnummer som du skal kontakte hvis personen er observert, så er mitt råd å ligge unna. Hvis det er politiet som skal kontaktes, er det greiere å dele videre, sier Helberg til Dagbladet.

Utfordringer med kommentarer

En annen utfordring er kommentarfeltet. Savnetgruppa i Oslo har mange ganger advart om at kommentarfeltet på poster som deles videre ikke kan kontrolleres, og at folk der kan avsløre intime og personlige detaljer om familien. Som hvis en person deler savnetmeldingen din videre på Facebook, så kommer kommentaren «det er ikke rart hun er borte, for mannen hennes har jo vært utro i to år».

Kripos sier likevel det bør være trygt å dele savnetmeldinger fra politiet.

 - Når politiet selv går ut offentlig og ber om publikums hjelp i en savnetsak er saken en annen. Da har politiet gjort en konkret vurdering av at offentlighet om saken er hensiktsmessig. I slike tilfeller er det selvsagt positivt å bidra til å spre budskapet, sier Nilssen i Kripos.

Mer forsiktige i pressen

Men som Dagbladets digitalsjef Eugene Brandal Laran påpekte i gårsdagens kommentar, så er pressen ofte mer forsiktige.

- Det er sjeldent vi videreformidler etterlysninger med navn og bilde, selv om politiet har gått ut med informasjon. Vi har et selvstendig ansvar for hva som publiseres, og for oss er det viktig at vi i slike saker tar hensyn til personvernet når saken i all hovedsak berører den private sfære, sier nyhetsredaktør i Dagbladet, Frode Hansen.

Spørsmålet er hvilke konsekvenser meldingen vil få i ettertid. For eksempel for en 15-åring som har rømt hjemmefra og skal søke jobb som 25-åring.

- Gjelder det mindreårige, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan ha for barnet. Det gjelder også selv om foresatte har gitt sitt samtykke. I praksis betyr dette at vi skal sjekke med politiet, eller andre, om de bakenforliggende årsakene til etterlysning. Har vedkommende forsvunnet frivillig? Er det snakk om konflikter i hjemmet? Er det andre elementer som kan forklare forsvinningen?, sier Hansen.