bilindustrien

GAZA (Dagbladet): En smilende kvinne kommer nærmest løpende mot oss. Det er den 22-årige mediastudenten Dua’a Amin Alnajjar.

Hun har en hebraisk lærebok under armen, og har akkurat hatt gratis privattime i israelernes språk.

Det er mann som har sittet 20 år i israelske fengsel som nå lærer bort språkkunnskapen han sjøl lærte seg i fengsel.

- Jeg skulle egentlig ha tatt det siste året innenfor mediautdanningen her i Gaza. Men min fars forretninger i Qatar gikk skeis, og vi har ingen penger til utdannelse. Så siden jeg er så ambisiøs som jeg er, lærer jeg meg hebraisk. Jeg vil lære mange språk, og håper en gang å komme meg bort fra Gaza. Jeg føler meg ikke hjemme her, sier hun.

- Vi vil ut

Dua’a ble født i De forente arabiske emiratene av palestinske foreldre. Der bodde familien i åtte år, inntil palestinere ikke lenger fikk gratis skolegang eller statsborgerskap i Emiratene.

- Det ble Gaza. Jeg vil ut herfra, men som dere jo vet, kan ingen palestinere i Gaza forlate dette stedet. Det er ikke lett, og verden er  nødt til å presse på for å åpne blokaden. Det kan ikke være sånn at nær to millioner mennesker skal være innestengt sånn vi er nå? Lurer hun.

- Jeg er ambisiøs, jeg er flink og jeg håper å gjøre det bra på universiteter. Aller helst i Europa. Men jeg aner ikke om det går, og har jo ikke akkurat hatt flaks hittil i livet, sier 22-åringen på flytende engelsk.

Misnøye med Hamas

Hun snakker arabisk, engelsk, litt hebraisk og fransk. Jobbet sammen med franske journlister under den 50 dager lange Gaza-krigen i fjor.

Det var også forrige gang Duaa Alnajjar hadde en slags jobb, slik flertallet av innbyggerne i det lutfattige og overbefolkede området. Over 60 prosent av Gazas unge er uten jobb, og tallet er stigende.

- Vi studerer og jobber hardt. Men for hva? Spør Alnajjar. 

Hun er, akkurat som veldig mange Gaza-innbyggere som Dagbladet er i kontakt med i Gaza, svært kritisk til Hamas-regjeringen. De fleste Dagbladet er i kontakt med, mener at Hamas-medlemmene kun gir jobber til hverandre, og at de beriker seg på donsjoner fra utlandet, mens befolkningen ikke får det noe bedre.

- Men jeg vil også understreke at det ikke var noe bra før, med Fatah-politikerne. Også de bedrev nepotisme og passet på sine egne. Vi som er uavhengige og ikke tilhører noe parti, vi får ikke jobb, vi får ikke bygget opp hus eller annen hjelp, tordner 22-åringen.

Sinna og fortvilet

Over 12 000 leiligheter og hus ble fullstendig jevnet med jorda under den 50 dager lange krigen i fjor.

Hele 120 000 mennesker er fremdeles uten en ordentlig sted å bo, i tillegg til at ikke ett eneste hus er gjenoppbygget. Det skaper mye misnøye i Gaza.

- Jeg, mora og søstrene mine har leilighet. Men det er fremdeles over 100 000 Gaza-folk som ikke har det. Ikke et ordentlig sted å bo, ikke noen jobb.. Hva gjør det med deg, tror du? Spør hun, og svarer sjøl:

- Det er ikke bra for noen. Folk har alt for mye tid, og sitter på gatehjørnene og overalt og sladrer. Det går ut over alle. Også oss jenter. Siden de har så mye tid, blir den sosiale kontrollen i Gaza enda strengere enn vanlig.

Bad i Middelhavet-drøm

Sjøl elsker Dua’a Alnajjar å bade, og gjør det så ofte hun kan. Ikke i havet, men i en svømmehall i Gaza. Her er det bare kvinner som har adgang – og mennene tilgang andre steder.

- Dette gjør meg gal. Tenk på alle problemene vi har her i Gaza, og så er det de små tinga som mange av de gamle og konservative bryr seg om: Som at gutter og jenter ikke kan være på samme sted, eller bade i samme hall, eller…, sier hun.

Tenker litt:

- Min største drøm er å bade i Middelhavet. Jeg elsker havet, men det er helt uhørt om jeg drar ned og bader her. Da må jeg ha på meg så mye klær at det er umulig å bade. Hvorfor må det være slik? Hvis jeg eller noen venninner går ned hit til sjøen alene, vil vi bli beskyldt for å være prostituerte, som jo bare er tull, sier Alnajjar.

Sukker. Hun er stengt inne i Gaza, men føler seg ikke hjemme.

- Verden er nødt til å hjelpe oss. Nær to millioner mennesker, de fleste av dem barn under 18 år, er stengt inne. Vi er annenklasses mennesker. Men sånn kan det ikke være, spør hun?

Dagbladet i Gaza:

I forbindelse med ettårs-dagen siden krigen startet den 8. juli 2014, er Dagbladet i Gaza og har skrevet en rekke saker:

• Gaza, ett år etter krigen: Ikke ett eneste hus er bygget opp, og befolkningen fortviler.

• Statsviter: Gaza er en tikkende bombe

• FN-sjef fortviler: Må holde skolene stengt til høsten om ikke får mer penger.