Mer fra Dagbladet Meninger:
Misunn ikke greske pensjonister!
Pensjonsvesenet i Hellas er et viktig stridsemne mellom långiverne og landets regjering. Det er ikke bærekraftig. Men pensjonene er ikke feite, det er en myte.
Blir beskyldt for å fornærme de andre elevene fordi han ikke tror på gud
Har du blitt lei deg i det siste? Da må noen straffes. Det er nemlig samfunnets ansvar å hindre at noen blir lei seg.
Bitre, greske sitroner
Hvor klokt er det av presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, å be grekerne velge mellom ham og deres egen statsminister, Alexis Tsipras? spør Einar Hagvaag.
Ingen etterpåklokskap i Tunisia
Lukkede moskéer stanser ikke IS.
Det uregjerlige publikum
Kritikk av publikums oppførsel på konserter er som det må være.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
EU-kommisjonen, Euro-banken og Pengefondet, tidligere kalt «Troikaen», krever ytterligere kutt i de greske pensjonene. Men statsminister Alexis Tsipras og hans regjering sier de nå har kuttet til beinet. Der er det ikke mer å spare.
Tsipras har nemlig gjort en del framskritt med pensjonene i sine fem måneder som regjeringssjef. Hans regjering fortsetter å slå sammen de mange pensjonskassene, som landet hadde 133 av i 2008. Planen er å komme ned i 13. En del ordninger for førtidspensjon fases gradvis ut. Noen høye pensjoner skal også kuttes ytterligere.
Dessuten finnes det noen juridiske merkverdigheter og særretter for enkelte grupper som kan få tidlig pensjon på grunn av «farlige» eller «harde» arbeidsforhold. Ikke alle disse har urimelig mye slit på jobb.
De store utfordringene ligger i å finansiere pensjonene, særlig når landet er i økonomisk krise. Pensjonsvesenet er ikke bærekraftig, det går med underskudd og det har tapt penger på greske gjeldspapirer.
Men det er en myte at Hellas har Europas yngste pensjonister. Greske menn går gjennomsnittlig ut av arbeidslivet når de er 61,9 år gamle, tyske menn når de er 62,1 år og norske menn når de er 64,8 år. Greske kvinner slutter gjennomsnittlig å arbeide når de er 60,3 år gamle, tyske kvinner når de er 61,6 år og norske kvinner når de er 64,3 år. Frankrike ligger på 59,7 år for menn og 60 år for kvinner. I Frankrike kan en arbeider med 41,5 års opptjeningstid gå av med pensjon ved 60 års alder, i Hellas trengs 37 års opptjeningstid for å gå av ved 59 års alder.
Dette viser statistikken over gjennomsnittlig, virkelig avgangsalder fra Organisasjonen for Økonomisk Samarbeid og Utvikling (OECD, i engelsk forkortelse). Den dekker årene 2007 til 2012.
Hellas bruker 17,5 prosent av årlig verdiskaping, altså brutto nasjonalprodukt (BNP), til pensjoner, viser tall fra Eurostat. Det er den høyeste andelen i EU. Italia og Frankrike følger like i hæl. Men denne høye andelen for Hellas skyldes imidlertid til dels et dramatisk fall på en firedel av BNP. Hvis ikke en firedel av økonomien hadde forsvunnet ville Hellas ha ligget på om lag 15 prosent, stadig høyt, men lavere enn Italia og så vidt over Frankrike.
Men demografien i Hellas er delvis skyld i dette. 20,5 prosent av grekerne er over 65 år. Bare Tyskland og Italia har større andel eldre blant innbyggerne. Det står 100 grekere i arbeidsfør alder bak 30 pensjonister.
Når mer enn halvparten av de unge samtidig er arbeidsledige kan de ikke betale for besteforeldrenes pensjoner, ikke i overskuelig framtid.
For det andre er det greske samfunnet temmelig avhengig av pensjonistene. Halvparten av husholdningene er avhengig av pensjonsinntekter i familien for å få endene til å møtes. Vanligvis er det de unge som arbeider for å betale pensjonene til de eldre. I Hellas er dette delvis snudd på hodet: De unge i familien er uten arbeid og må leve på foreldrenes eller besteforeldrenes pensjoner.
Greske pensjoner er for de aller fleste slett ikke feite. 45 prosent av pensjonistene får utbetalt mindre enn fattigdomsgrensa på 665 euro (5830 kroner) per måned. Den gjennomsnittlige pensjonen ligger på rundt 700 euro (6140 kroner) per måned. 60 prosent av pensjonistene får utbetalt mindre enn 800 euro (7020 kroner) i måneden.
Mange har allerede opplevd kutt i sine pensjoner, noen har tapt en tredel og andre nesten halvparten.
Hvis man ser på pensjonsutgifter per person ligger Hellas under gjennomsnittet i EU, ifølge Eurostat, godt under Tyskland, Spania, Kypros, Italia og Frankrike. Utgiftene per alderstrygdede i Hellas er 10 785 euro (94 585 kroner) i året. I Tyskland er de 13 257 euro (116 263 kroner) og i Danmark 26 795 euro (234 992 kroner).
Andel arbeidsledige i landet har steget fra 9,5 prosent i 2009, da krisa hadde begynt, til 26,6 prosent nå. Blant de som er 55 til 64 år gamle har andel arbeidsledige økt fra 6 prosent til 20 prosent de siste fem år. Det er denne aldersgruppa som ville ha lettest adgang til å finne smutthull og særregler i lovverket for å skaffe seg tidlig pensjon. Mange vil velge dette om de kan, ikke fordi de vil, men fordi det er å foretrekke framfor å gå arbeidsledig.
Det er her Tsipras, med støtte av verdenskjente økonomer som Joseph Stiglitz og Paul Krugman, sier det ikke nytter å kutte mer. Man kan ikke tyne ut mer av pensjonister flest. Og det løser ikke det grunnleggende uføret.
Pensjonsvesenet er underfinansiert og for dårlig organisert. Det krever økonomisk vekst og økte skatteinntekter for å løse, pluss bedre organisering.