Mer fra Dagbladet Meninger:
Høyesterett bør påkalle offentlig debatt
Feirer 200-årsjubileum i morgen.
Et uironisk forsvar for ironien
Fra nært og fra fjernt
En hyllest til en ekte statsmann
I forkant av årets valgkamp har den blivende politiker mye å lære av Kåre Willoch.
De ekskluderte og de inkluderte
Før kunne guttene reise til sjøs eller banke på fabrikkdøra.
Tsipras seiler
rett inn i orkanen
Ved sitt oppbrudd fra det dramatiske toppmøtet lørdag har statsminister Alexis Tspiras ført Hellas, euro-samarbeidet og EU ut i helt ukjent farvann. Ingen kan vite hvor dette vil ende.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
For første gang i mitt liv ble jeg i dag litt «star-struck» (seriøst), da jeg intenst svett etter å ha slept en Jysk-ultra-whatever-overmadrass ca. 600 motbakke-meter til Trosterud T-banestasjon, for plutselig befant jeg meg ansikt til ansikt med en levende legende og det var ikke en av medlemmene i One Direction.
Han på sin side var dypt konsentrert i en ekte bok. En slik skikkelig tykk en, med harde permer og sider av kvalitets-papir. Alt for fokusert til å ofre et øyekast på sin madrass-slepende, svettende medpassasjer ble jeg likevel dratt inn i hr. Willochs merkelige aura av verdighet og klokskap.
Dette lille, tilfeldige møtet inspirerte meg til å skrive og dele en liten hyllest til en av Norges største statsmenn gjennom tidene. Skjebnen ville at dette skulle skje i forkant av valgkampen, så den kan også leses av erfarne og blivende politikere som en liten sjekkliste for visse kvaliteter en bør inneha.
Selv om undertegnede nok heller mer til venstre rent partipolitisk, er det ingen tvil om at hr. Willoch er en av en av de få gjenlevende politikere man kan kalle ekte statsmenn. Han styrte landet med verdighet i fem år, og var alltid var en redelig debattant. Jeg anbefaler flere involverte i dagens sirkus til å se noen opptak fra 80-tallet for å bli minnet på hvordan ekte politikere, på tross av dyp uenighet, behandlet hverandre med et minimum av verdighet og respekt.
Forsøk også å få med dere vokabularet som brukes. Er det ord og formuleringer man bruker i dagens valgkamp som kanskje kunne vært sløyfet? Siden de fleste er enige om at mobbing er et stort problem som bør begrenses snarest, er det vel ingen grunn til å la valgkamparenaen være et sted hvor unge mennesker kan lære nye måter å sjikanere hverandre på.
Men tilbake til dagens mann. Personlig respekterer jeg hr. Willoch aller mest for hans evne til fleksibilitet, å kunne se på foreldede politiske ideologier og dogmer i lys av en verden i forandring. I stedet for å stagnere med årene, har han hatt en unik evne til å analysere verden dynamisk og til å modifisere analyser og løsningsforslag i tråd med endrede betingelser. Og han er heller ikke lenger for stolt til å trå av kjepphesten dersom det viser seg å være bedre transportmidler tilgjengelige. Som for eksempel T-banen.
Du har min største respekt hr. Willoch, statsmann, snart 88 år, fremdeles sylskarp analytiker og kommentator. Håper vi kan veksle noen ord neste gang vi møtes på banen.