Det er åpenbart ikke det politiske motet som det skorter på hos den greske statsministeren. Såvel EU-ledere som grekere kjenner et sug i magen. Tsipras og hans finansminister, Yanis Varoufakis, forlot henholdsvis toppmøtet av stats- og regjeringssjefer og finansministrenes møte i Eurogruppa for å dra hjem og få vedtatt folkeavstemning om krisepolitikken.
De sa dermed nei til å få utbetalt de siste 7,2 milliarder euro fra et tidligere vedtatt lån og ytterligere lån for å holde Hellas flytende utover sommeren, på tilsammen 15,5 milliarder euro. Tirsdag forfaller et lån på nesten 1,6 milliarder euro til Pengefondet. Med mindre Varoufakis har skjulte sparepenger kan ikke Hellas betale. Da er det mislighold, altså statskonkurs, har sjefen i Pengefondet, Christine Lagarde, slått fast.
Men dette er småpenger, som nå ikke opptar så mange. Snart er det snakk om mye større beløp. Og det greske bankvesenet kan gå overende ettersom bankene er i ferd med å bli tømt for penger. Men søndag vedtok Eurobanken i Frankfurt å fortsette med å pøse nødlikviditet inn i den greske nasjonalbanken som fordeler dem videre til bankene.
De store spørsmålene er imidlertid av politisk natur. Kan Hellas fortsette i euro-samarbeidet og i EU? Og hva skjer nå politisk i Hellas?
Statsminister Alexis Tsipras har billedlig talt seilt rett inn i en vinterlig storm i Egeerhavet, disse uberegnelige uværene hvor det lett står om liv og død, kanskje inn i en orkan. Hos noen går nok tankene til gresk mytologi. Odyssevs seilte mot uhyrene Skylla, et farlig skjær, og Kharybdis, en hvirvelstrøm, og måtte velge mellom de to. Han valgte skjæret og mistet en del sjøfolk framfor å miste hele skuta i hvirvelstrømmen.
Hva Tsipras kan redde og hva han må ofre under seilasen er det ingen gitt å si i dag.
I Vouli, det greske parlamentet ved Syntagma i Athen, vedtok de folkevalgte med 178 mot 120 stemmer folkeavstemning søndag 5. juli. De to regjeringspartiene Syriza, på ytre venstre, og Uavhengige Grekere, på ytre høyre, stemte naturligvis ja. De fikk støtte fra nynazistene i Gyllent Daggry. Mot stemte konservative Nytt Demokrati, sosialdemokratiske PASOK, mellompartiet To Potami og kommunistpartiet KKE.
Grekerne er delt, men vi vet ikke hvordan ennå. Og hva skal de stemmer over denne skjebnesøndagen?
De skal stemme over utkastet til en avtale mellom Hellas og långiverne, altså EU-kommisjonen, Euro-banken og Pengefondet, som ble lagt fram i Eurogruppa. Kort sagt dreier det seg om de kravene til innsparinger og skatteskjerpinger som långiverne krever av Hellas for å få ytterligere krisehjelp. Men dette tilbudet finnes jo ikke lenger.
Tsipras ber velgerne stemme nei. Dersom han får flertall, skal han da innlede nye forhandlinger med långiverne? Han har jo nettopp avbrutt forhandlingene med dem. Det spørs om Hellas da kan få bedre vilkår. Snarere kan det da se ut som de greske velgerne har stemt for å melde seg ut av euro-samarbeidet.
Syriza gikk til valg på å avvise sparepolitikken og fortsette innenfor euro-samarbeidet og EU. I dette gjenspeiler valgforbundet velgernes tvetydige politiske følelser. Grekerne elsker europeerne som de altså samtidig anklager for mishandling. Grekerne svirrer mellom å være himmelfalne og usikre, skriver avisa Le Monde, etter å ha loddet humøret i gatene i Athen.
Opposisjonen i parlamentet vil for all del beholde euroen og medlemskapet i EU. Men det vil jo Syriza også. Tsipras vil bare få ned prisen.
Dersom grekerne stemmer ja, vil Tsipras godta utfallet, sier han. Men da er han jo stemt ned. Samtidig ligger Syriza an til 42 prosent av stemmene ved et nyvalg, ifølge målingene, nok til reint flertall i Vuoli. Syriza kan dermed, med eller uten Tsipras som fanebærer, få det psykedeliske oppdraget av velgerne om å gjenoppta forhandlinger med långiverne på vilkår som det allerede har avvist.
- Den greske regjeringa ber folket stemme over en avtale den ikke har hatt mot til å ferdigforhandle, uttaler tidligere statsminister Georgios Papandreou.
«Yorgos» har litt erfaring fra dette. I november 2011 kunngjorde han folkeavstemning om den andre krisepakken for Hellas. Men da ble han innkalt til skjennepreken av daværende president i Frankrike, Nicolas Sarkozy, og forbundskansleren i Tyskland, Angela Merkel. De tvang ham til å gå av. Nå kan de angre. I stedet fikk de Tsipras og Syriza som motpart.
Alt dette skjer idet feriegjestene skulle strømme til Hellas og dermed gi landets økonomi ei enormt viktig innsprøyting av vitaminer. I stedet strømmer euroene ut av både greske banker og ut av landet. I EU mener man Hellas må innføre kapitalkontroll, sette grenser for hvor mye penger folk kan ta ut av bankene og stanse kapitalflukt til utlandet. Det var mulig å få til på Kypros, hvor det skjedde da bankvesenet gikk dukken i 2013 og først ble opphevet i år. Men Kypros er ei øy og et lite land. For Hellas er det nesten umulig å stenge grensene for penger. Finansminister Varoufakis avviser denslags tiltak.
- Det ville være i strid med prinsippene i en valutaunion, sier han.
Et par timer etterpå kunngjorde statsminister Tsipras valutakontroll likevel. Snøballen ruller, kan man si, uansett om det er gresk sommer.
Hellas må be EU om å forlate euro-samarbeidet, mener Østerrikes finansminister, Hans Jörg Schelling.
- Hellas’ skjebne er å forbli i euro-samarbeidet. Ingen andre land ønsker Hellas ut, sier Frankrikes finansminister, Michel Sapin.
Ingen vet noenting, virker det som.
I sin iver etter å temme grekerne og få dem til å betale gjeld, kan EU ha strammet repet så hardt at det både ryker og kveler hesten. Av utarmede grekere får man ikke tilbake mange penger. Knapt noe forsikringsselskap i verden tør forsikre seilasen til Tsipras. Og grekerne, stakkar, har fått et håpløst umulig valg. De står i kø for å ta ut de små pengene de fleste av dem har i banken og hamstrer de viktigste matvarene.