Mer fra Dagbladet Meninger:
Nei til eiendomsskatt
Det har vært en stor rødgrønn økning i antall kommuner med eiendomsskatt, og Senterpartistyrte kommuner er blant verstingene.
Right to EAT
- Jeg har tro på å fremskynde arbeidet med systemendringer, via mer forskning og bedre politikkutforming, fremfor pekefingrer ved middagsbordet.
Dommedag er utsatt på ubestemt tid
Profetier skaper apati og mistro.
Per Fugellis medisin
Den godeste professor bør ta seg en god dose sosialmedisin og bli under dynen.
Feiginger og hyklere
Radikale islamister nyter friheten i Norge, mens de rekrutterer unge menn og kvinner til kamp for Islamsk Stat på dødsmarkene i Irak og Syria.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Verden går fremover. Stadig flere myndigheter og institusjoner endrer måten de jobber på. Flere ser at de enorme og nødvendige omstillingene i det grønne skiftet ikke er mulig hvis man har markedskreftene mot seg. Det er i denne konteksten at EAT, som ett av flere fora, har vokst frem. Fordi næringslivet trenger rammer og tilrettelegging for å kunne gå fra å være en del av problemet til å bli en del av løsningen.
Jeg har full forståelse for den utålmodigheten og de spørsmål som rettes til EAT. Vi trenger debatt. Ikke bare om problemene, men også om veien til løsningene. Bare historien vil vise om vårt initiativ kan bidra til å utgjøre den forskjellen vi har håp om gjennom en tilnærming vi har stor tror på.
Stordalen Foundation er grunnlagt på holdningen om at vi som har mye har proporsjonalt ansvar for å bidra med mer. Hvert år bruker stiftelsen en del av overskuddet i Stordalens selskaper på filantropi, i hovedsak til å sette i gang prosesser som ikke går av seg selv. Ett av initiativene er EAT.
Jeg kommer fra et typisk katt- og kaniner-småbruk i Buskerud. Jeg forstår at det livet jeg har giftet meg inn i provoserer. I dag kjøper vi klimakvoter, kjører utslippsfritt og serverer hvitt kjøtt og mest mulig vegetarisk. Både hjemme og ikke minst på 170 hoteller. Selv har jeg ikke tro på at en bærekraftig fremtid er fri for fester eller ferier. Ei heller mener jeg noe diskvalifiserer fra å investere i forskning og arenaer som jobber for en sunn, utslippsfri fremtid. Jeg har tro på å fremskynde arbeidet med systemendringer, via mer forskning og bedre politikkutforming, fremfor pekefingrer ved middagsbordet.
Initiativet EAT representerer en modell for samhandling mellom private og offentlige aktører etter modell fra World Economic Forum. Den største forskjellen er at vitenskapen legger premissene for EATs agenda, og at forskingen spiller en vesentlig tyngre rolle i EAT, med ledende akademiske institusjoner som Harvard, Cornell, Berkeley, Universitetene i Oslo og Stockholm, CGIAR og Folkehelseinstituttet som partnere og viktige bidragsytere.
EATs raske vekst fra frokostmøte til globalt initiativ kommer av stadig flere, fra stadig flere sektorer og fagretninger, erkjenner at vi ikke kan fø flere mennesker samtidig som vi utrydder sult og forebygger kroniske sykdommer, avverger kroniske klimaendringene og miljøødeleggelser. Vi må finne synergiske løsninger, og nye måter å utvikle løsninger på. Mange sitter på mye kunnskap. EAT vil investere i å tette kunnskapshullene, bygge broer og endre systemet fremfor enkeltaktører – eller enkeltindividene – alene.
EAT vokser på en felles fremtidstro, og troen på at alle må med. Også de som tradisjonelt sett ikke har deltatt med verken spørsmål eller løsninger. Det gir meg ekstra optimisme at EAT allerede skaper debatt med bidrag fra uventede hold.