bilindustrien

Ikke så mye bandet, som fenomenet: Jevn hvining truer med å overdøve bandet under dødpunktene av deres andre oslokonsert.

Lignende tilstander har riktignok eksistert omtrent like lenge som uttrykket «popmusikk», det være seg i form Elvis Presleys eller The Beatles’ fanatiske fanklubber.

Men i motsetning til sine forfedre rundt tusenårsskiftet, er det britiske boybandet blant de første til å bli forgudet i Internetts Tidsalder. Hvor enn de snur seg peker tusen iPhone-linser på dem, klare til å sluke til seg smørblide selfies.

Flirer i tide og utide

Jeg forstår derfor godt at Zayn Malik i vinter følte seg som fanget i The Truman Show, og måtte ta en endelig pause fra både Instagram og One Direction.

Spørsmålet som reiser seg er naturligvis: Hvor lenge holder de fire resterende medlemmene ut? Neppe så altfor lenge, kan det se ut som.

Selv om kvartetten gjør en solid entré med «Clouds» – en real stadionschläger som virkelig forsvarer gruppens eksistens – går det ikke mange minuttene før guttene virker å jobbe overtid, med mer enn én vodka-redbull for mye innabords. Guttene flirer i tide og utide, og særlig Louis Tomlinson og Harry Styles sliter med å holde tritt med tonene.

Liam Payne er til gjengjeld hakket mer fokusert, men dét primært som løs kanon. “I’m so drunk right now!” ramler det ut av ham under ekstranumrene. Dette er samme mann som tørrjokker og gliser rått under «Kiss You», etter å ha sagt: “You’ll get it when you’re older.”

Til å være et band så bevisst den lave alderen til sitt primærpublikum, er One Direction overraskende lite familievennlig.

Synkende skip

Den eneste som forsøker å tette hullene i dette synkende skipet, er deres gitartrakterende simpatico Niall Horan. Han snakker ikke minst til publikum uten den dårlig tilslørte ironien til resten av bandet.

Det høres jo ut ren katastrofe, men så ille er det heldigvis ikke. Backingbandet bærer mye av børen, og for Gud skyld: De er jo morsomme, hvis man er jevnaldrende One Direction.

Denne bisarre kvelden på Ullevål Stadion dreide seg nok uansett ikke egentlig om musikken.

I hvert fall ikke for gutta på scenen.