bilindustrien

TRONDHEIM (Dagbladet): Idrettstinget 2015 ble startet med ett minutts stillhet for alle de som hadde gått bort i denne folkebevegelen det siste året. Det var en bra påminnelse om hvilken brede sammenheng delegatene for norsk idretts 2,2 millioner medlemmer representerer, og en stille advarsel mot å rote dette til ved å lukke noen utvalgte stjerner inn i høydehus.

Det skjer da heller ikke. Forslaget fra Friidrett, Skiskytter -og Svømmeforbundet om å la Olympiatoppen regulere bruk av høydehus og kunstig tilførsel av oksygen, kommer til å bli nedstemt i ettermiddag. Det store flertallet på idrettstinget skjønner hvilke rammer norsk idrett leker i.

Men utfordringen er også å forstå hva som kreves for å holde seg der.

FOR eliten er det helst å ta vare på den såkalte “norske modellen”; det vil si at vi organiserer all idretten vår i samme bevegelse. Slik blir debatten om bruken av høydehus, fort et spørsmål om hvilken toppidrett vi vil ha.

Ved å la noen stjerner bruke denne kunstige metoden for bli bedre, øker avstanden mellom eliten og bredden. Det er svært uklokt i en norsk idrettsbevegelse som ellers avhenger av forståelse og støtte i fellesskapet.

Eller som skipresident Erik Røste begrunnet sitt nei til å ta vekk forbudet mot høydehus:

- Toppidretten er ganske spesiell som den er, sa han til Dagbladet nylig, og understreket at nettopp det gjør dette til et lett valg for de beste langrennsløperne. De vil bli naturlig gode.

SLIK viser de norske langrennsstjernene at forslaget om selv et strengt regulert bruk av høydehus med Olympiatoppen som portvokter, også er sportslig unødvendig. De siste årene er denne mer og mer populære nasjonalidretten blitt dominert av kvartetten Marit Bjørgen, Therese Johaug, Martin Jonsrud Sundby og Petter Northug:

•• Ingen av dem vil flytte i noe høydehus.

Disse fire er alle eksempler på en stahet og vinnervilje til å prøve ut det meste for å bli så utholdende som mulig. Få klarer å tyne mer ut av kroppen sin enn denne kvartetten.  Likevel er de altså uinteressert i de samme kunstige metodene som noen av de norske langrennsløperne benyttet seg av før forbudet ble innført i 2003.

Martin er klar motstander:

- Jeg er sær, men det får være en grense. Det er en evig kamp mot kunstig påvirkning av kroppen, sa han til VG forrige gang temaet var aktuelt.

NETTOPP stjernenes skepsis til å bruke tid på noe så omdiskutert, er grunnlaget for at Skiforbundet litt etter litt har endret syn. Bare for tre,fire år siden var skiledelsen klar til å være med gruppen som ønsket å oppheve forbudet. Da presset flertallet av skikretsene på for å få til en forandring.

Så styrket langrenn seg mer og mer som en bred samfunnssport, og de samme lederne skjønte at nettopp hensynet til de titusenvis av norske skiløperne gjorde en kunstig elitesatsing problematisk:

•• Det ga langrenn et helt unødvendig troverdighetsproblem.

Skistyrets vedtak om å opprettholde dagens forbud kom bare for to uker siden. Det har med seg en autoritet som fullstendig blokkerer de forbundene som ennå lar seg prege av enkeltutøveres lyst til å teste alt som ikke er forbudt.

SÅ er spørsmålet også om slike tester rent fysiologisk blir vellykket. Den siste forskningen på nytten av slike høydehus, viser at effekten er liten.

Da er det for dristig å ta sjansen på å gjøre toppidretten enda vanskeligere enn den er.