(Dagbladet): For tredje gang på litt over to måneder er Storbritannia rammet av et stort terrorangrep. 22. mars ble fem personer drept ved parlamentet, 22. mai ble 22 drept etter popstjernen Ariana Grandes konsert i Manchester, og lørdag ble sju drept da tre menn kjørte en varebil inn i folkemengden, for så å gå løs på vilkårlige ofre med kniv før de ble skutt og drept.
Den islamske stat (IS) har tatt på seg ansvaret for alle angrepene. Terroristene har overveiende vært unge britiske menn som har hengitt seg til radikal islamisme.
400 fremmedkrigere
Magnus Ranstorp, ekstremisme- og terrorismeforsker ved den svenske Försvarshögskolan, sier det er et sammenfall av en rekke ulike faktorer som gjør at Storbritannia er rammet av tre store terrorangrep på kort tid.
- Kalifatet (IS, red.anm.) kollapser. Samtidig har mange som skulle avradikaliseres, nylig sluppet ut av fengsel etter korte straffer. Og så har vi hatpredikanter og grupperinger, som arrangerer markeringer à la mulla Krekar og Profetens Ummah i Norge, sier Ranstorp til Dagbladet.
Den svenske forskeren understreker også at ca. 400 fremmedkrigere er vendt tilbake fra Syria, og at britiske myndigheter anslår at 23 000 personer kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. I tillegg har landet vært offensive i kampen mot IS.
- Men jeg tror det kan skifte fra Storbritannia. Det er som en epidemi, med potensielle copycats, sier han.
Spenning og status
- Hva er det som tiltrekker unge britiske menn til voldelig islamisme?
- Mangel på sosial mobilitet er én faktor; de føler at de ikke kommer lenger. Mange gjennomgår også en identitetskrise, har opplevd diskriminering eller er mislykkede kriminelle. For dem kan et radikalt miljø gi spenning og status.
Ranstorp mener kunnskapen om islam er for dårlig i Vesten, og sier det særlig er viktig å skille mellom islam og islamisme som salafijihadisme, grunnlagt på en fundmentalistisk tolkning av de islamske skriftene.
- Salafijihadisme er veldig spesiell. Ofte leter de etter Koran-vers som er aggressive, og ser ting veldig svart-hvitt: «Er du ekte muslim eller fake? Er du med oss eller ikke?» sier forskeren og anbefaler Shiraz Mahers bok «Salafi-Jihadism: The History of an Idea» som en innføring i retningen.
- Det er feil å sette likhetstegn mellom islam og terror, som en del høyreekstreme gjør, understreker han.
- Må stå opp for våre verdier
- Hva kan vi gjøre for å demme opp for framveksten av slike miljøer?
- Vi må stå opp for våre verdier – demokrati og rettigheter ifølge FN-pakten. Alt annet er underordnet, sier Ranstorp bestemt og trekker fram at det i Sverige fins et salafistisk moralpoliti.
Vis mer
Forskeren mener også at vi må også forstå at det i dag fins mange som ikke lytter til staten, men isteden klan, familie og æreskultur.
- Vi må begynne tidlig med å jobbe med ungdom og forhindre segregasjon. Det handler ikke om å assimilere dem – men om å få dem til å føle seg som del av samfunnet, sier han, sier han.
- Norge ligger foran Sverige
Blant tiltak han ser for seg, er å ramme terrorfinansieringen gjennom bl.a. skattesystemet, holdningsskapende arbeid som går på forholdet mellom menn og kvinner og seksuell legning, samt mottiltak mot gjengkriminalitet, som ofte har vist seg å ha forbindelse til islamistmiljøer.
- Norge ligger foran Sverige i dette arbeidet. Hos oss er det ganske uproblematisk å være jihadist, mens hos dere ble Ubaydullah Hussain dømt til ni års fengsel, en svært streng straff, sier han.
Forskeren minner også om at Danmark har satt hardt mot hardt. Islamisten Said Mansour, som gjentatte ganger har oppfordret til terror, ble i fjor fratatt sitt danske statsborgerskap.
Forpliktende samarbeid
Ranstorp ser for seg et forpliktende og offensivt samarbeid mellom de nordiske landene for å demme opp for ekstremisme.
- Det vil løse mye, vi er så like. Men da må det en ambisiøs satsing til, og ikke bare litt ekstra forskningspenger, sier han.
- Ville ikke løsningen være å stoppe innvandringen?
- Innvandringen er ikke problemet, veldig få av innvandrerbefolkningen blir terrorister. Det fins ingen enkel løsning. Det viktige er å presse miljøene tilbake, sier Magnus Ranstorp.