DRAMMEN: (Dagbladet): I moskeen til det tyrkiske trossamfunnet i Drammen snakket den tyrkiske politikeren Cuma Icten folkeavstemmingen i Tyrkia.
Han pratet om situasjonen i Nederland, der Tyrkias utenriksminister nylig ble nektet inngang, noe som resulterte i en krass uttalelse fra president Erdogan, hvor han blant annet omtalte nederlanske myndigheter som «fascistisk».
Cuma Icten rettet også søkelyset mot at terrorister og kriminelle som er etterlyst gjennom Interpol i Tyrkia ikke blir utlevert.
På spørsmål fra Dagbladet om han mener at Tyrkia blir motarbeidet av vesten og EU, svarte han følgende:
- Situasjonen i Nederland gjenspeiler underbevisstheten.
- Norge er et unntak
Folk flest i Europa har ikke slike problemer, men fra politisk hold blir vi møtt med andre typer holdninger, mener Cuma Icten.
- Det var tre politiker fra nei-siden som har fått uttrykke seg på alle arenaer, men en kvinne med diplomatpass fikk ikke lov til å komme inn i Nederland eller besøke den tyrkiske ambassaden i landet, sier Icten.
- Har vi noensinne blitt møtt med et slikt diplomati? Uformelt så er det omtrent ti millioner tyrkere i Europa. Disse yter stor økonomisk bidrag til landene som de er i. Vi har aldri ønsket å ha Europa mot oss for hvert skritt vi tar. Norge er et unntak. De andre europeiske landene har valgt å motarbeide Tyrkia. Vi er takknemlige for Norges holdning til ytringsfriheten.
Ikke i Norge for å drive valgkamp
- Vi har tro på at de som har motarbeidet oss før vi ha en mer positiv holdning til Tyrkia etter valget 16. april. Årsaken til at vi er her i Norge er å høre hva tyrkerne her har å si. Vi vil oppfordre våre borgere til å gå til valgurnene, sier Cuma Icten.
Politikeren er medlem av Erdogans parti, AKP og er ifølge seg selv, ikke er i Norge for å drive valgkamp. Han mener det er uetisk og diskutere for eller i mot Erdogan på sitt norgesbesøk, men sier likevel:
- Jeg er medlem av AKP og vil fremme partiets interesser. Uansett om resultatet av folkeavstemmingen blir ja eller nei, så er alle stemmer like viktige.
- Er uttalelsen fra Tyrikas EU-minister, som går på å revurdere flyktningavtalen med EU, relatert til situajsonen i Nederland?
- Det vil jeg ikke kommentere. Det spørsmålet må rettes til den rette minister, sier Icten.
- Vesten har vist sitt sanne ansikt
Recep Tayyip Erdogans forslag om å forandre Tyrkia til en presidentledet republikk, har fått vind i seilene etter at nasjonalistene i parlamentet signaliserte sin støtte til den president Erdogan og partiet AKP.
Erdogan antyder nå at han personlig kommer til å møte opp i EU-land for å delta på valgmøter, ifølge nyhetsbyrået AFP.
- Vesten har vist sitt sanne ansikt de siste par dagene. Det vi nå har sett, er et klart utbrudd av islamofobi, sier Erdogan.
«Bananrepublikk»
Det kan i så fall bidra til enda høyere konfliktnivå mellom Tyrkia og flere EU-land. Søndag kalte Erdogan Nederland for en «bananrepublikk». Dagen i forveien stemplet han Nederland som en nazi-etterlevning og fascistisk.
- Jeg ber internasjonale organisasjoner i Europa og andre steder om å innføre sanksjoner mot Nederland, sa Erdogan.
Den tyrkiske politikeren Cuma Icten er i Norge og skal etter planen på møte med det tyrkiske trossamfunnet i Drammen i dag. Politikeren, som er en av president Erdogans nærmeste støttespillere, sier at det viktigste er at folk møter opp for å stemme, ikke hva de stemmer på.
Folkeavstemning
Bakgrunnen er lørdagens drama der Tyrkias utenriksminister Mevlut Cavusoglu ble nektet å lande i Nederland. Senere på dagen ble den tyrkiske familieministeren Fatma Kaya stanset av nederlandsk politi i Rotterdam og eskortert ut av landet. President Erdogan truet med sanksjoner mot Nederland.
Dersom Erdogan og hans støttespillere vinner folkeavstemmingen, åpner det for at presidenten kan bli sittende gjennom to perioder til, noe som i virkeligheten kan bety at Recep Tayyip Erdogan blir Tyrkias president fram til 2029.
De konstitusjonelle endringene vil også bety at antall folkevalgte reduseres, at statsministerrollen forsvinner og at presidenten vil kunne sette sammen sin egen regjering samtidig som parlamentet vil ha mindre kontroll.
Presidentens tilhengere mener endringene vil føre til et sterkere Tyrkia som ikke lenger vil være begrenset den politiske uroen en koalisjonsregjering fører med seg.
Kritikerne av endringsforslaget mener Tyrkia ender opp som et diktatur under styre av en «sterk» mann.
Den tyrkiske valglovens paragraf 94/A forbyr valgkampanjer i utlandet. Dette gjelder også i tyrkiske ambassader og konsulater.
Ber Tyrkia avstå
EU oppfordrer Tyrkia til å tone ned ordbruken etter å ha sammenlignet Nederland og Tyskland med nazister.
- EU oppfordrer Tyrkia til å avstå fra å komme med overdrevne uttalelser og handlinger som kan gi en risiko for ytterligere eskalering av situasjonen, sier EUs utenrikssjef Federica Mogherini og EUs utvidelseskommissær Johannes Hahn i en felles uttalelse, melder NTB.
Det samme gjør NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.
- Solid debatt er en kjerne i vårt demokrati. Men det er også gjensidig respekt. Derfor oppfordrer jeg alle allierte til å vise gjensidig respekt, til å forholde seg rolige og tilnærme seg dette på en avmålt måte for å bidra til å redusere spenningen, sier Stoltenberg, ifølge NTB.
