(Dagbladet): Like før klokka 23.00 i kveld erklærte valgkommisjonen i Tyrkia offisielt at avstemningen endte med seier til ja-siden.
Det endelige resultatet er ikke klart ennå, men foreløpige resultater viser at ja-siden fikk en oppslutning på 51,3 prosent, mot nei-sidens 48,7 prosent.
Det betyr at president Recep Tayyip Erdogan angivelig får gjennom de 18 grunnlovsendringene som vil gi ham mer makt.
- Det kommer til å bli mye krangling framover. Dersom ikke noe dramatisk skjer nå, vil dette ende opp i rettssystemet, sier Joakim Parslow, Tyrkia-ekspert og førstemanuensis ved Universitetet i Oslo, til Dagbladet.
Forvirring rundt stemmene
De to største opposisjonspartiene, CHP og HDP, har allerede sagt at de vil kreve omtelling av opp mot 60 prosent av stemmene.
Resultatene som foreløpig foreligger er basert på det statlige nyhetsbyrået Anadolus informasjon om opptelling av stemmene, og urnene skal sendes til Tyrkias valgråd, Supreme Electoral Council, for omtelling. Resultatet av denne omtellinga vil sannsynligvis være klart i løpet av natta.
The Guardian skriver at det er forvirring rundt hvor mange stemmer som faktisk er opptalt. Valgkommiteen melder at bare mellom 65 og 70 prosent av stemmene var opptalt, da det statlige nyhetsbyrået Anadolu opplyste at mellom 97 og 98 % var opptalt.
- I begynnelsen så det ut til at ja-sida fikk et klart overtak, men jo nærmere man kom hundre prosent, jo mindre ble marginen. Det var overraskende, sier Parslow.
- Ville vunnet uansett
Videre tror han at Erdogan nok hadde håpet på en større oppslutning, noe også BBC-journalist Seref Isler bekrefter. Han skriver på Twitter at visestatsminister Veysi Kaynak sier at de ikke fikk det antallet ja-stemmer som de hadde håpet på.
Deputy Prime Minister Veysi Kaynak says “We didn’t get the amount of Yes votes we hoped for.”
— Seref Isler (@seref_i) April 16, 2017
- Teknisk sett ser det ut til å bli ja-seier, men symbolsk er ikke dette noen seier for Erdogan. Noe av det viktigste som kommer til å skje er at han sannsynligvis formelt kommer til å bli leder av partiet sitt igjen. Videre kommer han til å konsentrere seg om å bruke fullmaktene han nå antakeligvis får til å gå seirende ut av et nytt valg.
Tyrkia-ekspert Joakim Parslow minner om at det fortsatt er unntakstilstand i landet.
- Jeg tror Erdogan hadde vunnet uansett hva resultatet av folkeavstemningen hadde blitt. Hvis nei-sida hadde gått seirende ut, ville han forlenget unntakstilstanden og fortsatt med å fengsle meningsmotstandere, stenge ned mediehus og så forsøkt å holde avstemningen på nytt på en eller annen måte.
- Kontroll over hele den offentlige samtalen
I kjølvannet av kuppforsøket i fjor sommer, har flere ting skjedd i Republikken Tyrkia. CNN skrev i går at mer enn 110 000 har blitt anholdt og nesten 50 000 er blitt pågrepet, som følge av kuppforsøket. Det er ikke kjent hvor mange som har blitt løslatt.
- Det har jo skjedd masse som egentlig ikke burde ha skjedd: En tredjedel av alle de ansatte i rettsapparatet er avsagt, noe som nå legger et enormt press på alle dommerne i hele landet. Når man får kontroll over rettsapparatet og mediene på denne måten, har man egentlig kontroll over hele den offentlige samtalen. Det er jo også det vi har sett under valgkampen nå. Nesten 160 medier er stengt, og et titalls journalister sitter i fengsel.
- Hva vil de største endringene for Erdogan være etter det som ser ut til å være en seier?
- Han vil få formalisert den makta han i dag utøver. I forfatningsdomstolen kommer det til å skje en ganske stor endring. Det har kommet signaler om at de har tenkt å omstrukturere organet som skal ansette og avsette dommere i rettsystemet. Reformen går ut på at dette rådet som bestemmer, skal ned i antall medlemmer og at medlemmene skal utnevnes av enten presidenten eller nasjonalforsamlingen, hvor partiet hans, AKP, har flertall.
Mener det kan bli mer forutsigbart
Parslow tror imidlertid at mer makt til Erdogan kan gjøre situasjonen mer forutsigbar.
- Fordi han har så god kontroll på partifellene sine, får han nå både utøvende makt og indirekte lovgivende makt. Det vil nok bli mer forutsigbart ettersom mer av politikken bare vil avhenge av én person. Jeg tror det kan gi Erdogan muligheten til å reparere noen av de broene han har brent under valgkampen, fordi han kan roe ned retorikken litt.
I går ettermiddag gjorde Erdogan det klart at han vil gjeninnføre dødsstraff, noe som også er en av grunnlovsendringene som omfattes av folkeavstemningen.
- Dersom det skjer, vil ikke det institusjonelle forholdet mellom Tyrkia og EU kunne repareres. Men samtidig vil det være viktig for ham å sikre handel med EU og sikre europeiske turister. Dersom de også venter med å avholde valget til november 2019, slik som planlagt, kan det hende Erdogan velger en annen strategi og viser seg fra en litt mykere side, for å forsøke å få folk som nå har stemt nei over på sin side.
Tyrkia-eksperten mener at Erdogan har to alternativer: Han kan fortsette slik han gjør i dag, eller innse at retorikken skremmer bort velgere heller enn å øke oppslutningen.
- Det som ser ut til å bli en ja-seier, er en seier med veldig liten margin. Det er dramatisk sett fra hans perspektiv. Men ved å endre spillereglene på denne måten, blir det også lettere for ham å få viljen sin. Tyrkia kommer til å bli en slags de facto ettpartistat. Det vil fortsatt være valg og avstemninger og det vil sitte personer fra opposisjonen i parlamentet, men all makt vil ligge hos ett parti og det partiet har Erdogan som leder.
