I norsk politikk har vi for det meste blitt spart for politikere av den laveste sort, de som tegner opp et fiendebilde for å skremme oss. En slik retorikk er begynnelsen på et samfunn i forfall, og politikeren som viser oss fienden, har ikke til hensikt å redde oss. Han vil kun ha makt for maktens skyld. Han er den egentlige fienden som avleder oss fra de viktige spørsmålene. En falsk fiende tegnes som en trussel mot alt det vi står for. Han kommer for å ta fra oss det vi har kjempet så hardt for. Han ligner ikke på den «vanlige» velger. Han er ikke en gang personifisert, men et skyggebilde. Alle kan hate denne fienden, for han har ikke et ansikt.
I flere land har den falske fienden vært flyktninger. Det blir sagt at de kommer for ta jobbene, at de truer sikkerheten, velferdsstaten og demokratiet. Politikeren vil gjøre deg redd, og vår frykt skal sikre ham stemmer og den absolutte makt.Men den falske fienden er ikke noe annet enn en syndebukk. Han har verken makt eller mulighet til å rokke ved vårt samfunn. Men når han først er tegnet, er løsningen på alle våre problemer svært enkel. Han må fjernes, og da må du stemme på mannen som så ham først. Vår frelser.
Flyktningen som falsk fiende brukes også denne høsten. Men samtidig har det dukket opp en ny fiende, «De rikeste». Det er på et vis prisverdig, for det har som oftest vært de svakeste som har fått denne funksjonen. «De rikeste» er fienden som truer velferdsstaten. Han er skyld i de økte forskjellene og arbeidsledigheten. Han har tatt våre penger som kunne vært anvendt så meget bedre. Han har fått alle skattekuttene. For pengene til «De rikeste» kunne vi bygget barnehager, skoler og sykehus.
I dette bildet er kampen for en velferdsstat, det samme som kampen mot «De rikeste». Hans penger kunne vært dine. Ja, var de ikke det i utgangspunktet? Det kan virke som at vi skal leve av å skattlegge «De rikeste» når oljen tar slutt.Vi må vokte oss for alle politikere som forsøker å vise oss slike fiender denne høsten, om det så er «Flyktningen» eller «De rikeste». For fienden finnes ikke. Det er meningen at de skal være syndebukker. De skal skremme deg til å stemme uten å tenke selv. En politiker som peker på en falsk fiende, trenger heller ikke å tenke selv.
I dette ligger den virkelige trusselen.