FILM: Nordmenn er glade i vingårder, de er glad i de rurale områdene i Frankrike og Italia, og navnene på disse områdene har det med å krype inn når titlene på filmene herfra skal sendes ut på det norske markedet. Se, det er jo der du liker å reise på ferie, er det som om de sier. Men «Vår vingård i Bourgogne» ligner ikke på turistbrosjyrene. Den er på sitt beste når de nærmest lukter jord.
Kategori
Drama
Regi
Cédric Klapisch
Skuespillere
Pio Marmai, Ana Giradot, Francois Civil.
Premieredato
11.august 2017
Aldersgrense
Tillatt for alle
Orginaltittel
« Ce qui nous lie »
Håndgripelig problem
Jean (Pio Marmaï) kommer hjem til familiens vingård etter flere år i utlendighet. Far er syk, mor er død, søster og bror har tatt over vinproduksjonen, og den hjemkomne sønn mottas først med skepsis.
Gjennom en strabasiøs sesong som omfatter vriene regler for beskatning på arv, vriene ansatte, vriene naboer, vriene svigerforeldre og vrient jordsmonn, kommer de nærmere hverandre. «Vår vingård i Bourgogne» er tiltalende i sin håndgripelige tilnærming til problemene; de er troverdige problemer knyttet til skiftende livsfaser, og søsknene er vanlige, feilbarlige folk, om enn betydelig penere enn gjennomsnittet, som gjør så godt de kan.
Mellomroman-preg
Den fine normaliteten glipper i siste halvdel, hvor noen melodramatiske drømmescener og konfrontasjoner gjør at det hele glir i retning av mellomroman og løkkeskrifttitler, med forsoninger som times litt for perfekt, og nevnte naboer og svigerfedre som er så uspiselige at konfliktene med dem blir litt skuffende kamper mellom snille og slemme.
Da er regissør Cédric Klapisch bedre på rene miljøskildringer. Festen etter at årets innhøsting er brakt under tak er en nydelig scene, med overgitte ansikter som hengir seg til vinen og sangen og fellesskapet og har det kjempegøy uten at det virker påklistret.
Samme fine forståelse er med i scenene med hverdagsknuff og hverdagsgruff, tennergnissingen over svigermor som syngende roper «barn!» til to 24-åringer med baby og eget hjem, skamfølelsen til den unge kvinnelige sjefen som er i villrede om hvordan hun skal få de brautende unge mennene som jobber for henne til å ta henne alvorlig. «Vår vingård i Bourgogne» er ikke spesielt minneverdig, men en hyggelig liten film om alle knutene som bare må løses.