(Dagbladet): I løpet av våren skal Stortinget bestemme om UDI skal fratas retten til å tilbakekalle statsborgerskapet til personer som har løyet for å få opphold i Norge.
Nå tar innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) et oppgjør med forslaget, som stiller krav om at alle saker om tilbakekall av statsborgerskap skal til domstolsbehandling.
- Jeg tror mange lot seg rive med av en enkeltsak som ble skjevt fremstilt i enkelte medier. Jeg vil oppfordre partiene på Stortinget til å tenke nøye gjennom hva de gjør, sier innvandringsministeren til Dagbladet.
i et brev sendt til politikerne i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget argumenterer statsråden for at forslaget «svekker det parlamentariske og konstitusjonelle styrings- og ansvarssystemet» i den norske rettstaten, ved at domstoler får utøvende makt.
Ifølge Listhaug kan forslaget, hvis det blir innført, trolig også føre til at det tar lenger tid å saksbehandle statsborgersaker.
Ber om alternative løsninger
I brevet skisserer hun tre alternative løsninger for partiene, som hun mener også er med på å bedre rettsikkerheten.
- Hvis målet er bedre rettssikkerheten i disse sakene, er det ikke løsningen å overføre sakene til domstolene. Det er flere forslag, som vi har nå lagt frem til partiene på Stortinget for å sikre bedre rettssikkerhet, samtidig som vi ivaretar muligheten til å avdekke juks og løgn overfor norske myndigheter.
I brevet foreslår hun blant annet at det:
- Vurderes å innføre en regel om at man, dersom saken bringes inn for domstolene, beholder statsborgerskapet inntil saken er avgjort av tingretten. Slik er det ikke i dag. Mahad Mahamud i den såkalte Mahad-saken er for eksempel fratatt statsborgerskapet sitt til tross for at det ikke har falt dom i saken hans.
- Vedtas en klargjøring i statsborgerloven om at domstolene fullt ut skal prøve om vilkårene for å tilbakekalle statsborgerskap er til stede, og om tilbakekall er uforholdsmessig. I dag gjør domstolene nemlig ikke noen vurdering av hele saken; kun hvorvidt vedtaket fra forvaltningen er gyldig eller ikke.
- Vedtas en lovendring slik at alle saker som gjelder tilbakekall av statsborgerskap behandles i nemndsmøte i UNE. I dag er det en mulighet for at saker uten vesentlig tvilsspørsmål kan avgjøres av en nemndleder uten nemnd.
Aps innvandringspolitiske talsmann Stein Erik Lauvås åpner for at partiet kan gå med på andre alternativer enn å kreve domstolsbehandling, slik de selv fremmet forslag om.
Ber om redegjørelse
Partiet har nå bedt om at komiteens frist for å avgi innstilling til Stortinget om saken, blir utsatt til 1.april, fra 14.mars, mens partiet får tid til å vurdere alternativene LIsthaug skisserer.
Lauvås påpeker at også Domstolsadministrasjonen har utvist stor skepsis til forslaget fra Ap, SV, Sp, V, MDG og KrF.
– Premisset vårt var en domstolsbehandling og det står vi fortsatt for, men det er ikke noe prinsipp for Ap at sakene på død og liv skal til domstolene. Vi står fast på at det er rettsikkerheten som er det viktige, og hvis det er andre områder enn domstolsbehandling som kan gjøre at rettsikkerheten blir ivaretatt på en bedre måte enn i dag, vil vi så klart vurdere det, sier Lauvås til Dagbladet.
Hvis partiet snur i spørsmålet, er det ikke lenger flertall for forslaget, som innebærer at alle slike saker går til domstolsbehandling.
- Jeg kan ikke si her og nå hva Ap vil falle ned på, men vi har bedt om to ekstra uker for å finne ut av dette. Dette er et så viktig spørsmål at vi er avhengig av å få et vedtak som står seg, som man ikke trenger å gjøre om på i ettertid, sier Lauvås.
Kritisk til arvesynd
Han mener det er særlig viktig å få gjort noe med det han kaller «arvesynden» – nemlig at barnebarn til innvandrere i Norge kan miste statsborgerskapet sitt hvis deres besteforeldre løy for 27 år siden, slik Aftenposten skrev før helga.
Senterpartiets Heidi Greni sier det er det som plager henne mest med regelverket slik det er i dag.
Hun vil ikke si hva partiet hennes vil falle ned på i spørsmålet om forslaget, fordi stortingsgruppa ikke har tatt stilling til spørsmålet ennå.
- Vi står fortsatt bak forslaget, og vårt primærønske er å få en slags form for domstolsbehandling. Om vi skal gå inn for noen av kompromissene Listhaug skisserer, er ikke klart ennå, sier Greni.
Venstre påpeker det samme.
Saksordfører Helge Andre Njåstad (Frp) synes det er positivt at Ap tar ekstra betenkningstid i saken.
- Vi har justert framdriften for å imøtekomme Ap. Det er slik demokratiet fungerer at åpne høringer tilfører mer kunnskap, og det er bra at Ap vil vurdere dette nøyere. Det er vi glade for, sier han.
Listhaug håper partiene på Stortinget ombestemmer seg om spørsmålet, som ble en het potet i kjølvannet av den såkalte Mahad-saken.
- Jeg tror mange lot seg rive med av en enkeltsak som ble skjevt fremstilt i enkelte medier. Når debatten ble litt mer balansert og flere fakta kom på bordet ser det ut til at flere har forstått konsekvensene av forslaget som ble lagt frem av SV. Jeg vil oppfordre partiene på Stortinget til å tenke nøye gjennom hva de gjør, sier Listhaug til Dagbladet.