(Dagbladet): USA detonerte verdens første atombombe på et testområde i New Mexico 16. juli 1945. Under en måned seinere ble det sluppet atombomber over de to japanske byene Hiroshima og Nagasaki.
- Det var knapt byer i Japan som ikke allerede var utbombet under krigen. Det var en av grunnene til at disse byene ble offer for de første atombombene, sier Paul Midford, Japan-ekspert og professor ved NTNU til Dagbladet.
En by i ruiner
Klokka 08.16 den 6. august 1945 døde mer enn 70 000 mennesker da atombomba «Little boy» ble sluppet over Hiroshima. Rundt 70 000 døde like etter av stråleskader.
Tre dager seinere døde 40 000 mennesker, da atombomba «Fat man» ble sluppet over byen Nagasaki. Minst 40 000 til døde av stråleskader like etter.
Kreft og andre ettervirkninger av strålingen skal ha tatt livet av enda flere i årene som kom. Fem år etter at atombomba ble sluppet skal dødstallet i Hiroshima ha nådd over 200 000, ifølge det amerikanske energidepartementet.
De kraftige atombombene jevnet de to japanske byene med jorda, og hele 80 til 90 prosent av Hiroshimas areal ble ødelagt av den kjernefysiske bomba.
- Veldig mye har endret seg i byen etter bomba. Hiroshima er helt annerledes i dag, forklarer Midford.
En nylig frigitt video fra den japanske byen i årene før tragedien, gir et unikt innblikk i Hiroshimas tidligere liv. Videoen kan du se øverst i saken.
Folkeliv og travle morgener
Det er Hiroshima Peace Memorial Museum som har restaurert videoen. Bildene viser travle morgener, den symbolske sakkura-blomsten som lyser opp kirsebærtrærne, barn som leker og smiler. Genjiro Kawasaki filmet dette i 1935, og 1963 ble videobildene donert til museet, skriver CNN.
Videoen er del av et større restaureringsprosjekt som museet har jobbet med, og gir et unikt innblikk i den tapte byen. Ti år senere, i 1945, så det nemlig helt annerledes ut. Da var byen i ruiner, bygg var jevnet med jorda, og gatene var folketomme.
- Hiroshima besto for det meste av trehus, noe som gjorde skadene etter bomba enda mer omfattende. Alt av bygg ble fullstendig ruinert, også gamle templer og viktige bygg. Nå ser byen helt annerledes ut. Den ble bygget opp igjen med en rutenettsplan, da landskapet gjorde det mulig. Det er en veldig moderne by, og bærer ikke preg av at den en gang var i ruiner, forklarer Midford, som har vært i Hiroshima flere ganger, forklarer Midford.
Byen ble grunnlagt som en festningsby i 1589. I 1945 var innbyggertallet i Hiroshima mellom 300 000 og 420 000, ifølge hjemmesiden til Hiroshima by. Under andre verdenskrig hadde byen en omfattende rustningsindustri.
- Det var en ganske alminnelig by i vestlige Japan. Under krigen var det en viktig militær- og marineby. Soldater dro ofte via Hiroshima dersom de skulle til det asiatiske fastlandet. Det var også en av grunnene til at byen var et mål for USA, sier Midford.
- Folk ble sett på som urene
Midford forteller at identiteten til folket i Hiroshima ble endret av den svært traumatiske opplevelsen. De identifiserte seg som ofre, og måtte i lang tid leve med skam og diskriminering, som følge av bomba.
- Mange ble sett på som ikke egnet til å gifte seg på grunn av myter rundt radioaktivitet og mutasjon. De ble sett på som urene, og ble diskriminert. Det samme har skjedd etter ulykken i kjernekraftverket i Fukushima. Barn flyttet fra byen, de ble mobbet på skolen fordi de var «radioaktive». Det kommer i tillegg til alle som hadde fysiske arr, sier Japan-eksperten.
Denne diskrimineringen har imidlertid for det meste stoppet opp. Det synligste beviset på bomba i dag, er Atombombekuppelen. Bygningen fra 1915 står på UNESCOs verdensarvliste, og var den eneste bygningen nær bombas nullpunkt som ikke ble jevnet med jorda.
Midford forteller at byen i dag bærer lite preg av katastrofen for snart 72 år siden, spesielt for dem som er født flere år etter at byen ble gjenreist.
- Tragedien er ikke noe du umiddelbart legger merke til om du besøker byen i dag. Dersom du ikke vet hvilke steder du skal oppsøke, vil du nok heller ikke se noen fysiske bevis på katastrofen. Folk har gått videre.
- Bomba sparte liv
Daværende president i USA, Harry S. Truman godkjente angrepene mot de to japanske byene. USA hadde hatt en vellykket test av en atombombe i juli 1945, etter at Tyskland hadde overgitt seg.
Japan og USA var fortsatt i krig, og mange fryktet at krigen ville fortsette i lang tid. Bruken av atombomba ble legitimert ved at det ville spare dem for en vanskelig og lang krig.
Truman hevdet at de to atombombene hadde spart 250 000 soldater fra de allierte, og samme antallet japanske soldater, ifølge CNN.
Japanernes overraskende angrepet på den amerikanske marinebasen Pearl Harbor, ble i ettertid også brukt av den amerikanske presidenten til å legitimere handlingen.
Japan kapitulerte den 2. september 1945.