Uber varsler at de vurderer å trekke seg ut av Norge. Det er ingen tom trussel. De har nylig lagt ned virksomheten i Danmark, og har også store utfordringer i Norge. Politiet har gått fra å avskilte biler, til å inndra førerkort og beløp i hundretusenkronersklassen fra Uber-sjåfører i Norge.
Denne nyheten kom samme uke som Statistisk sentralbyrå kunne fortelle at prisene for å kjøre taxi er 50 prosent dyrere i Oslo enn i resten av landet.
Vi er altså i den paradoksale situasjonen at vi har et taxi-marked som på mange måter ikke fungerer, samtidig som den viktigste konkurrenten og utfordreren bokstavelig talt får kjepper stukket i hjulene. Dette er meningsløst, det henger på politikerne å rydde opp i – og det haster.
Det første regjeringen kan gjøre, er så sende et konstruktivt svar til EFTAs kontrollorgan ESA innen fristen 21. juni. ESA slo i vår fast at den norske drosjeløveordningen bryter med EØS-avtalen regler om etableringsfrihet. Det er i særdeleshet dette som hindrer at Uber kan bli en lovlig aktør i Norge.
Dagens løyvesystem har spilt falitt. En økning i antall løyver skulle skape større konkurranse og dermed redusere prisene. Det motsatte har skjedd – prisene har økt. Ubers teknologi og bestillingssystem med dynamisk prising som tilpasser seg etterspørselen, fungerer bedre.
Det er ikke dermed sagt at alt ved Ubers forretningsmodell fungerer perfekt for norske forhold. Delingsøkonomiutvalget, som la fram sin rapport tidligere i år, konkluderte med at skatt ikke kan være en konkurransefordel for aktører i delingsøkonomien. Det har Uber sagt at de vil rette seg etter. Selskapet ønsker å etablere automatisk overføring av informasjon om sjåførenes inntekter til skattemyndighetene, slik at svart arbeid i praksis blir umulig. Dette lar seg imidlertid ikke gjøre uten at regjeringen foretar en justering i lovverket. Det bør etter vår mening være en opplagt sak å rydde opp i.
Uber har også fått kritikk for ikke å ville påta seg arbeidsgiveransvar for sjåførene. At taxibransjen gjøres til en slags frontlinje for det organiserte arbeidslivet er underlig, med deres lotteriaktige løyvesystem og tvilsomme historie med massiv skatteunndragelse.
I Storbritannia, der Uber har vært i en rettsstrid om arbeidstakerrettigheter, har selskapet kommet motparten i møte. Der er det nå snakk om at Uber skal gå inn og bidra til sykeforsikring og pensjon for sjåførene. Delingsøkonomiutvalget mente det norske lovverket kunne åpne for et slikt «arbeidsgiveransvar light». Det gjenstår bare at politikerne har vilje til å ta tak i det.
Kommentar