bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): Det har gått drøye to uker siden Donald J. Trump – forretningsmann, eiendomsmogul, reality-stjerne, men ikke politiker – ble innsatt som president i USA.

Han har hisset på seg både Kina og sine egne etterretningstjenester, stengt borgere av sju land ute av USA, trukket USA fra den viktige frihandelsavtalen TPP og erklært åpen krig med pressen. Han har ufortjent blitt stemplet som horekunde, han har skjerpet abortlovene og gjort alt han kan for å faktisk bygge en grensemur mot Mexico. Og flere ganger har han bevisst latt være å kritisere Russland og Vladimir Putin.

I kveld blir Trump intervjuet av Bill O’Reilly på Fox News. Intervjuet ble gitt i anledning Superbowl – noe det er tradisjon for fra flere presidenter tilbake. I intervjuet nektet Trump å gå med på intervjuerens premiss om at Vladimir Putin var en «morder»:

- Jeg respekterer ham, sa Trump om Putin.

- Men jeg respekterer mange mennesker. Det betyr ikke at jeg kommer til å komme overens med ham. (…) Det finnes mange drapsmenn. Vi har mange mordere. Hva tror du? At landet vårt er så uskyldig?

Trump sier han ønsker å samarbeide med Putin i kampen mot IS og islamistisk terror – over hele verden.

- Jeg vet ikke om noen andre regjeringsledere som er drapsmenn, spør O’Reilly.

- Vel, se på hva vi har gjort også. Vi har gjort mange feil. Jeg har vært imot Irak-krigen fra begynnelsen.

- Men feil er noe annet…?

- Det er mange feil – men mange folk ble drept. Så det er drapsmenn her også, tro meg.

Surrealistisk

Han varsler også en gjennomgang av atomavtalen president Barack Obama inngikk med Iran. Trumps administrasjon har pekt ut Iran som «den fremste eksportør av islamistisk terror i verden», og vært meget kritiske til avtalen.

I intervjuet lover Trump skattekutt i løpet av 2017 – og en avvikling av Obamas helsereform en gang i løpet av neste år.

Han blir også spurt om selve presidentrollen.

- På en måte er det en ganske surrealistisk opplevelse. Forrige dagen gikk jeg inn hovedinngangen til Det hvite hus og sa til meg selv: – Dette er utrolig. Men du må bare venne deg til det, for det er så mye jobb som må gjøres.

Han nekter ikke for at han truet med å invadere Mexico for å ta hånd om narkokartellene i landet, da han snakket med Mexicos president Enrique Peña Nieto på telefon:

- Han har et ordentlig problem – et problem som angår oss alle. Kartellene driver her i landet vårt, de forgifter ungdommen vår. De (Mexico) har problemer med å kontrollere enkelte områder i landet sitt.

Valgfusk

I intervjuet gjentar også Trump sin påstand om omfattende valgfusk – i valget han selv vant. Påstanden er blitt avvist som løgn og faktasjekket tilnærmet i hjel flere ganger, men presidenten har nektet å legge den bort – og har sågar varslet at han vil etterforske det hele.

Trump mener at illegale innvandrere og andre grupper der han selv ikke har noen oppslutning fikk muligheten til å stemme på Hillary Clinton.

Det har imidlertid kommet fram at flere i Trumps egen krets blant annet var registrert i flere valgkretser – noe presidenten ikke har nevnt i sine utspill. Bill O’Reilly spør også Trump om kritikken om at presidenten snakker før han tenker, kanskje uten faktagrunnlag.

- Det er mange som har kommet og sagt jeg har rett. Du har illegale (innvandrere), du har døde personer – det er ikke bra, sier Trump.

Han sier det er visepresident Mike Pence som skal lede etterforskningen av det påståtte valgfusket.

Ikke overraskende

USA-ekspert og statsviter Are Tågvold Flaten, som fartet USA land og strand rundt i forbindelse med skrivingen av boka «Sirkuset: Clinton, Trump og tidenes valgkamp», mener Trumps framferd de to første ukene ikke burde være så overraskende.

- Han har gjort mye av det han sa han skulle gjøre. Skeptikere avskrev mye av det han sa i valgkampen som usannsynlig og umulig å gjennomføre. Men han vant valget og har nå vist en vilje på en lang rekke områder til å gjøre det han sa – selv om det er kontroversielt, sier Flaten til Dagbladet.

- Innreiseforbudet er et eksempel på dette, legger han til.

Sistnevnte er muligens Trumps aller mest kontroversielle avgjørelse – og har også blitt hans første virkelige ydmykelse. I utgangspunktet ville Trump stenge borgere av Somalia, Jemen, Syria, Irak, Iran, Sudan og Libya innreiseforbud skulle i utgangspunktet vare i 90 dager fra den 27. januar.

Den første ydmykelsen

Selv hevdet Trump at hensikten var å sikre USA mot terror.

Men kritikere har hevdet at ingen borgere av noen av disse landene noen gang har drept en eneste amerikaner i USA. Og Rudy Giuliani, Trump-støttespiller og en av strategene bak innreiseforbudet, uttalte også at det hele var et forsøk på å få til «et forbud mot muslimer som faktisk var lovlig». I intervjuet med O’Reilly nekter Trump for noen problemer:

- Det har gått helt smidig, sier han.

To rettsinstanser har imidlertid slått fast at Trumps kommando var ulovlig. Da har det ikke hjulpet at presidenten på Twitter har skjelt ut både dommerne og sine egne advokater.

- Innreiseforbudet er den saken som kommer til å rulle videre – og som muligens gir ham mer hodebry enn han skulle ønske, sier Flaten.

Lekkasjer

En føderal dommer i Seattle satte fredag en midlertidig stopper for den omstridte presidentordren. Delstaten Washington fikk medhold i at innreiseforbudet er grunnlovsstridig. Presidenten tordnet mot «den såkalte dommeren» på Twitter, men en ankedomstol i San Francisco avviste søndag justisdepartementets krav om umiddelbart å gjeninnføre innreiseforbudet for borgere fra sju muslimske land.

- Hva er du mest overrasket over med Trumps første uker?

- Det er alle lekkasjene. Det har vært uvanlig mye lekkasjer fra Det hvite hus, og det var mye fra kampanjen, sier Flaten.

Flere av de store amerikanske mediene, eksempelvis New York Times og Washington Post, har kunnet bringe artikler der anonyme kilder fra Trumps innerste sirkel har malt et bilde av det totale politiske kaos. Der rådgiveren Steve Bannon, styrtrik propagandist fra ytre høyre fløy, nærmest har vært USAs reelle president.

Mer strømlinjeformet

Flaten er skeptisk til det inntrykket.

- Det er Trump som til syvende og sist setter navnet sitt på ting, og det er han som har gitt Bannon rollen som nær rådgiver – først i kampanjen og sist i administrasjonen. Det ville han ikke gjort om han ikke var enig i det Bannon sier og står for, sier Flaten til Dagbladet.

Mange har også antydet en konflikt mellom Bannon og Reince Priebus – Trumps stabssjef, som er en av få i presidentstaben som har reell politisk erfaring.

- Det er ingen tvil om at Bannon har en viktig rolle, men det virker som om de nå har villet gi et signal om at Bannon og Reince Priebus samarbeider bedre. Det framstår som om Trump ønsker å få fokus vekk fra interne stridigheter, og det er også tegn tyder på at ting blir mer proft, kanskje mer tradisjonelt, sier Flaten.

- Samtidig burde det kanskje ikke være overraskende med en litt trøblete start, det er bare to personer i hele teamet til Trump som har erfaring fra en presidentadministrasjon. Det er veldig mye nytt for veldig mange på kort tid. Nå kommer det signaler om at Trump har gitt klar beskjed om at Reince Priebus skal være sist på alt før det kommer til Trump selv.