(Dagbladet): Det kan bli regnvått når Lana Del Rey står på Øya-scenen i kveld. Akkurat som da hun spilte i bryllupet til Kim Kardashian og Kanye West.
–Det var en overraskelse for Kim. Jeg hadde ikke møtt henne. Kardashians-jentene var så hyggelige, det var bare en rekke i front, bare dem, og de elsket det. Det regnet og alle danset til sangene og platene vi spilte etterpå. Jeg hang rundt i 40 minutter og så dro jeg.
Slik beskriver Lana Del Rey (32) i et intervju med musikknettstedet Pitchfork hvordan det var å opptre i bryllupet til stjerneparet Kim Kardashian og Kanye West i 2014.
Det blir en litt annen seanse når hun i kveld headliner Øyafestivalens første dag.
Desperasjon, ensomhet og feilslåtte forhold
Siden gjennombruddet med «Video Games» i 2011 har Lana Del Rey, hvis egentlige navn er Elizabeth Woolridge Grant, solgt millioner av plater. Årets utgivelse «Lust for Life» er hennes fjerde på fem år. Sentralt i suksessoppskriften er melankoli, nostalgi og et vell av popkulturelle referanser.
Tekstene omhandler gjerne desperasjon, ensomhet og feilslåtte forhold. Ofte i kontrast til både den musikalske og den visuelle estetikken.
Evnen til å gi det mørke et ferniss av glasur, til å gripe publikum og samtidig holde dem på avstand, har skaffet Lana Del Rey horder av fans. Det er noe gåtefullt over henne. En slags filmdiva-kvalitet.
Men det er også de som mener hun handler mer om image enn substans. Selv avfeier hun kritikken med at «det er meg alt sammen».
Fra introvert til politisk
På «Lust for Life» er det en tilsynelatende mer leken og selvsikker artist vi møter. For første gang har hun trukket inn et knippe profilerte gjesteartister. The Weeknd, A$AP Rocky, Sean Ono Lennon og Stevie Nicks har alle vært i Lanas LA-studio. Og der de tidligere platene har dreid seg mest om eget sjeleliv, har hun nå utvidet fokuset.
Til The Sun forklarer hun at det skyldes den amerikanske valgkampen generelt og Trump spesielt.
–I studio klarte vi ikke å la være å snakke om politikk. Men så bestemte vi oss for å slutte å snakke om politikk og heller la albumet handle om det.
Låten «God Bless America – And All The Beautiful Women In It» er inspirert av republikanernes angrep på kvinners rettigheter. Før har hun avfeid feminismen, mens hun nå kaller feminismen viktigere enn på mange år.
–Nå er det en glede å snakke om dette. Det føles mer som et relevant tema enn noe som kan brukes som en granat mot meg, sier hun i intervjuet med The Sun.
Mer tykkhudet
Artisten liker ikke å bli satt i bås. Og hun har tidligere vært hårsår når det kommer til framstillingen av egen person.
Etter enkelte dårlige erfaringer med media, nektet hun å gi intervjuer i forbindelse med albumet «Honeymoon». Nå er hun blitt mer tykkhudet – selv om hun fortsatt kan føle seg fortapt i stjernetilværelsens oppmerksomhetsfengsel.
«13 Beaches» fra årets utgivelse er en slags ulykkelig kjærlighetshistorie. (De har hun mange av.) Men den handler også om da hun måtte reise rundt til 13 strender før hun fant én der hun fikk være i fred.
–Berømmelse kan virke isolerende, men du må bare heve deg over det. Før forsøkte jeg å stikke meg bort, nå går jeg ut på klubber og show hele tiden, sier hun til Pitchfork.
Et nytt Amerika
Hva kan vi så vente oss fra Lana Del Rey i Tøyenparken? Hun har i hvert fall gjort det klart at det ikke blir noen amerikanske flagg på scenen, slik hun ofte har hatt tidligere. Det vil ikke føles riktig så lenge Trump er president, har hun sagt.
Det utvaskede, nostalgiske glansbildet av 50-60-tallets Amerika ligger der likevel som et usynlig bakteppe. Om de sterke fargene er blekere, om mørket har fått nye strimer av lys, er det uansett en dobbeltbunn i Lanas musikalske verden. En dobbeltbunn som når som helst truer med å slå sprekker.
Konsertanmeldelser fra de siste ukene tyder på at showet hennes er mer nedstrippet enn før, med enkle kostymer og surrealistiske videocollager i bakgrunnen. Selv med et par dansere på scenen er det sangeren og sangene som settes i sentrum.
Et bredt utvalgt av låter fra hele karrieren har utgjort repertoaret på sommerens konserter i England og USA.
At hun har fremført «Love» a capella vitner om en selvsikker artist som ikke trenger verken flagg eller store arrangementer for å nå ut. Forhåpentligvis fikser hun det norske festivalværet også.