bilindustrien

(Dagbladet): Nordmenn, dansker, svensker og briter reiser tradisjonen tro hver sommer mot varmere strøk, litt som trekkfugler. Favorittene til mange er øyperler Mallorca, Kos, Kypros og Rhodos, som byr på alt fra et fuktig uteliv til spennende arkitektur og historie.

Den nyansen er det ikke alle som klarer å respektere. Lokalbefolkningen flere steder har sett seg lei brautende turister, som kjøper opp boliger og drikker seg overstadig berusa. På Juaneda sykehus i Palma er det nærmere 1500 skandinaviske pasienter innom – hvert år. Mange av skadene er rusrelaterte.

Lokalbefolkningen i flere tropiske paradis har demonstrert mot masseturismen. Det er imidlertid ikke bare dem som har sett seg mette på nordisk reisefolkeskikk. Hilde Skovdahl, godt kjent fra TV 3-suksessen «Charterfeber», mener at nok er nok.

- Bråke og drikke

- De lokale har liksom mista gløden. Jeg var på Magaluf i 2009, og der var det helt umulig å få kontakt med lokalbefolkningen. De er så mette på oss. Politiet hadde også gitt fullstendig opp, sier hun og fortsetter:

- En fyr forsøkte å komme seg inn på hotellrommet mitt, og da jeg ringte ned til resepsjonen for å forklare problemet, sa hun at det ikke var noe de kunne gjøre. Da jeg spurte om jeg burde ringe politiet, lo hun godt og sa at de aldri kom til å bry seg med det, forteller Skovdahl.

«Charter-Hilde» har nærmest gjort karriere av å reise, både i private sammenhenger og på tv. Hun mener det er tragisk å se hvor lite respekt nordmenn og andre folkeslag viser når de er på ferie.

- Altså, jeg er jo en livsnyter så det holder, men det finnes da grenser for hva man kan ta seg til i andre land. Vi klager mye på utlendinger og turister her hjemme, men med en gang vi reiser noe sted, da forsvinner alle hemninger, sier hun.

Ønsker skjerping

Skovdahl har selv sett overstadig berusede nordmenn bråke på restaurant, spy og ligge nærmest bevisstløse i veikanten. Hun mener alt var bedre før i tiden.

- Da satt man pent og pyntelig på flyet, og tok seg kanskje en drink. Da man kom fram var det soling og hygge i to uker, før man pent og pyntelig forlot varmen igjen. Nå til dags er turer så billige at nesten alle kan dra, og målet har blitt å bråke og drikke mest mulig, mener tv-profilen, og legger ved at «mange nordmenn oppfører seg som troll i Syden».

Hun ser også problemer ved at nordmenn kjøper opp eiendommer på øyperlene. Nærmere 23 000 nordmenn eier eiendom i Spania, etterfulgt av nesten 19 000 eiere i Sverige og 4000 eiere i Tyrkia. Skovdahl understreker at vi må respektere lokalbefolkningen.

- Hvis vi ikke skjerper oss, så ender det med at vi ikke får besøke disse flotte landene. Det er nok krig fra før her i verden, vi bør ikke ødelegge gode relasjoner ved å oppføre oss overharry i utlandet, mener tv-profilen.

Hun sammenligner tendensen med plastproblematikken i verdens hav, og mener at vi må agere «umiddelbart før vi ikke lenger kan bade eller nyte havets plante- og dyreliv. Det hadde vært en katastrofe».

Langvarig strid

Dagbladet har de siste ukene hatt flere reportasjer og artikler om turisthat. Geolog Gerard Hau uttalte at skandinaver har kjøpt opp alle bosteder i Santa Catalina, og at ingen lokale har råd til å bo der lenger.

I fjor skrev Dagbladet om den spanske ferieøya Ibiza, der lokale myndigheter meldte om at kapasiteten var sprengt. Turistsjefen på den kjente partyøya sa at de snart kan bli tomme for vann og at de ikke kan ta imot flere turister.

Tidligere i sommer fortalte turistsjefen også at de ber EU om alkoholstopp for å få bukt på med flyfylla.

Ifølge forskere har Mallorca 20 turister per innbygger hver sommer, og der er turismen fortsatt en viktig næring.

For nordmenn er Spania feriefavoritten – hakk i hæl er Danmark. Ifølge en undersøkelse vil en halv million nordmenn reise til Spania i år.

Professor Runar Døving ved Institutt for Markedsføring på Høgskolen Kristiana har flere ganger forsket på Syden og norske reisevaner. Han forteller at høylytte protester fra lokalbefolkningen ikke er noe nytt, og at det samme foregikk da han forsket i felten for 25 år siden.

- Nordeuropeere har en ruskultur som er ganske ubehagelig. Man drikker seg beruset hver helg, eller hver dag når man er på ferie. Er man et sted med billig og lett tilgjengelig alkohol, er det ubehagelig for andre, forteller han til Dagbladet.

Etterspør grenser

Han mener dog at feilen ikke bare er på turistenes kappe, men også på dem som tilrettelegger for at slikt blir mulig. Han mener det starter såpass tidlig som på flyplassen.

- Dette er opp til lovgivningen hos de lokale myndighetene, men det er selvsagt et fokus på grådighet her. Serverer man billig alkohol på flyet går det dårlig. Hadde ikke selskapene som lever av charterturisme vært så grådige, ville kanskje de reisende oppført seg bedre, sier han og fortsetter:

- Selvfølgelig har hotellene interesse av at du som gjest drikker og derfor bruker mer penger på unødvendige ting. Her må alkoholprisene settes opp og stedene man får lov til å drikke på må reguleres i større omfang. Da begrenser man folks muligheter, forklarer han.

For å få et fungerende Syden, mener han at profitører bør følge noe han omtaler som den spanske modellen. I kontrast til den greske modellen, der man lar Syden vokse fram på små tettsteder som over tid blir annektert av turister, gjerder spanjolene inn områder der Syden kan få fungere fritt.

- Lar man bare Syden oppstå små steder, oppstår det utvilsomt flere konflikter. Samler man derimot alle turistene på samme sted, i en slags boble, fungerer det godt. Det er her myndighetene må gripe inn om de ønsker å hanskes med problemene, sier professoren.

Døving forklarer at man også kan regulere på hvor turister får eie eller leie boliger gjennom Airbnb, opprette soner der man ikke får bygge hoteller og få lokalpolitikerne til å stoppe skandinavere fra å kjøpe opp lokale boliger.

- Leser man spanske aviser, ser man at de forholder seg ambivalent til det hele. De misliker masseturistene, men liker fortsatt at de får mange nye arbeidsplasser og en sterk økonomi. Man må bare finne et kompromiss her, avslutter han.